Skikkelig, skikkelig tjukk.

Jeg er nådd en all time high på vekta. Det er offisielt: jeg har aldri før vært så tjukk. Har faktisk greid å dra på en kilo mer enn jeg veide da sistemann ble født. 83,7 kilo veier jeg. 83,7. Det er en del. Idealvekta er 72. Selv fordelt på nesten 180 centimeter er det litt. 
I retrospekt lurer jeg på om det skar seg da jeg leste at det er viktig å sove mye for å gå ned i vekt, eller unngå å gå opp. Så begynte jeg på noen tabletter som jeg mistenker at gjør meg litt mer døsig enn vanlig. Så var det noen runder med sykdom i heimen som satte en stopper for det treningsregimet jeg hadde kommet meg inn i i løpet av november. Så ble det jul, og det ble tidenes matjul. Da vi gikk inn i det nye året hadde jeg forlengst funnet fram BH'ene fra tredje trimester.

Det er noen klare fordeler her. Frontpartiet mitt har gått fra flagrende tristesse til duvende underverker. Jeg føler nesten at det alene er grunn nok til å bare kassere alle str. 38-klærne i skapet, gå for utringet str. 44 i oransje og omfavne Big & Beautiful-konseptet.




Riktig så enkelt er det ikke. Jeg føler meg ikke vel, og det føles ikke sunt. Det er med en viss lettelse jeg konstaterer at fortvielsen over å ha lagt på meg masse egentlig ikke er så stor. Det er i grunnen håndterbart, det er bare en erkjennelse. Det jeg tenker mest på er de helsemessige konsekvensene og det rent praktiske i at det er tyngre å bevege seg, mindre muskelmasse gjør at knærne trøbler og det er færre klær å velge i i klesskapet. Det er også vanskeligere å kle seg, fordi jeg ikke kjenner denne kroppen. Jeg vil ikke ha noen ambisjon om å venne meg til den heller.
Når jeg skal ut av den dype, digre godstolen min, stønner jeg ufrivillig når jeg aker meg mot kanten.  
Når jeg tenker på å ta med familien på strandferie, tenker jeg nesten instinktivt på Antarktis.  Resten kan dra til Kreta eller noe, jeg trekker inn på strendene i Antarktis sammen med de andre hvalrossene. Fettprosenten er omtrent den samme nå. Når jeg beveger meg, er det med den samme anstrengte klossetheten som hvalrossene. Etterhvert som jeg har blitt stinnere og stinnere og magefettet har stablet seg oppover i retning halsen i samme takt som dobbelthaka brer seg utover og velter nedover. Armene har nå blitt som to hvalrossflapser som stikker ut og hjelpesløst flagrer mens flesket buldrer rundt dem. Snart når jeg ikke munnen med armene. Snart blir skoåpningene mine helt runde, for fettansamlingene når snart anklene. Snart må jeg kjøpe talkum så jeg ikke blir sår mellom lårvalkene, som mopsene i nesefolden sin. Mannen min må sove i en annen seng, for jeg blir så omfangsrik at jeg ser ut som et bed-skirt av kjøtt når jeg legger meg, fettvalkene når ned i bakken på begge sider. Skjelvingene i flesket forplanter seg så brutalt når jeg velter meg i seng at det duver lett fram og tilbake ennå når jeg våkner om morgenen. Jeg må surres som en skinkestek for at magen ikke skal sope ned i bakken og bli full av gnagsår når jeg går, før jeg blir permanent sengeliggende og må ha spesialbygd seng på stua, foran tv'en, og mannen må sette en ekstra stender under gulvet for at det ikke skal bryte sammen under vekta av meg. Jeg blir uføretrygdet og så avhengig av junk at McDonalds etablerer avdeling i gata vår. 
Det blir trangt for de andre i familien og hunden forsvinner i et jafs når jeg i et svakt øyeblikk forveksler den med en hot dog. 

Æh. Jeg tror jeg få opp aktivitetsnivået og justere inn kostholdet litt- ASAP!

Én kommentar

Catrine R

14.02.2013 kl.23:20

Hihi, æ har hatt samme antall kg -100 gram fordelt utover min fagre legeme og her er det i tillegg -5 cm i forhold til deg...dvs en smule mer kompakt jeg da, haha. Er nå på vei sakte men sikkert nedover, etter et litt ublidt møte med speilet (iført bikini) i januar....som da endte i avlyst badelandtur. (tenkte veldig på et tidligere innlegg du skrev da, haha) I dag var det etter 1 mnd fornuftig (men ikke fantatisk) kosthold og passe porsjon trening gått ned til 81. Så det er håp!! Til sommern er jeg smashing(ere). Btw, gratulerer så masse med ny jobb, snuppa!! Way to go!!!! Kjempestort (litt kvapsat) smilefjæsklæmmings herfra :-D

Skriv en ny kommentar

ripsogvanilje

ripsogvanilje

33, Stjørdal

Mamma og kone med forfatterambisjoner, eks-trailersjåfør, brudekjolenerd, eks-HR-sjef, Røde Kors-sympatisør og nygift konemor med relativt god selvinnsikt, dårlig tålmodighet og tørr humor. Evner dårlig å skrive ting uten å sette ting på spissen. Venter når som helst en internasjonal utmerkelse for min innsats for menneskeheten ved ikke å ha valgt flygelederyrket. Er skikkelig dårlig med små ting som må danderes og/eller lett går i stykker og setter stor pris på mat som er klissete, elsker rødvin, Italia og alt som kan holde føttene mine varme. Sa opp jobben og tenkte å skrive en bestselger, plutselig. Blogger inntil videre og har en seriøs ambisjon om å betale huslånet med skribleriene mine. Wish me luck.

Follow on Bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits