Sengetepperydding

Det ble litt lite søvn sist natt. Mannen er på reise og jeg gjorde mitt beste for å sørge for at pappadalten anno 2011 fikk ei god natts søvn på tross av denne prøvelsen. Halv tolv våknet jeg likevel av lyden av smokk som treffer gulvet i 40 km/t. Det skulle gå tre timer med gåing, synging, argh'ing, bleieskift og plukking av pælma smokk før jeg kapitulerte og puttet ti-tolv havrefras i en kopp. 2011 humret høyt av glede, han følte nok både på gleden ved å få havrefras, gleden over å vinne og gleden over mitt midt-på-natta-tapertryne. 

I dag tidlig fikk jeg restituert svunnen tro på egen selvstendighet, også på motorfronten. Bilen var helt død. Det visste jeg forsåvidt allerede da jeg la meg, men forsøkte meg på å fortrenge det i håp om at det bare gikk over. Jeg kunne bare tatt den andre bilen, men på morgenkvisten ble dette rett og slett en greie for meg. En kognitiv leksjon i positivitet og selvoppbygging, et slag mot selvdestruktive tanker.

Jeg tror dessuten at min sønn, snart to år, ble ganske rakrygget da han observerte at moren hans håndterte remediene med stø hånd. Jeg syntes jeg så det glimtet til av beundring i hans babyblå øyne. Først batteriladeren, men det tok så lang tid at jeg gikk over til startkabler. Det slo meg at jeg syntes det var synd at bilene var parkert med snuten mot garasjen. Jeg skulle gjerne likt å få noen beundrende blikk fra naboene, kanskje en liten verbal anerkjennelse mens de hentet avisa. Jeg slo meg til ro med at det ville jeg nok ganske sikkert fått om de hadde sett meg. Hele veien tur-retur barnehagen koste jeg meg med tanken på meg selv som alt-mulig-mestrende kone, en slik som fikser bilen mens brøddeigen hever (og det var jo faktisk tilfelle, jeg satte en deig til kaldheving før jeg gikk ut. Jepp).
Tipper det skrytes heftig i barnehagen i dag.

Det var jo ikke nødvendig å stoppe der, tenkte jeg. Jeg syntes jeg så skyggen av en nabo i et vindu, så jeg tok like godt og plukket opp juletreet utenfor inngangsdøra, tok av juletrefoten og puttet det bak i bilen. 

Men det fikk være nok, best å gi seg før naboene får mindreverdighetskomplekser. Nå er jeg godt i gang med sengeteppe-rydding. Jeg sengeteppe-rydder når jeg tenker på Opplevelsen mitt Hjem skal være. Det inkluderer å ta en sorteringsrunde, hvilket er en smal sak når alle boder fortsatt er stappet fulle med assorterte flyttekasser fra IKEA. Det er en delt opplevelse å oppdage hvor mange man har av hver ting når man endelig får sortert alt. Lite ante jeg om at jeg ville få behov for en helt egen skuff til dukkebriller. For smått babytøy og tilbehør fyller snart tre store hyller i boden. Hjelmer er noe for seg. Sykkelhjelmer, hockeyhjelmer, skatehjelmer, alpinhjelmer. To voksne og tre barn. Det blir et hjelmvolum tilsvarende en liten container. 
Tenk at jeg har sju bed-skirts. Vi har jo ikke seng til det engang. En hel IKEA-kasse har vi brukt på å flytte dem fra gamlehuset til nyhuset. Jeg undrer meg på hvor mye mindre flyttelasset hadde vært om vi ikke tok med alt vi ikke trengte. Når jeg tenker på hvor mange turer jeg har kjørt med stappfull HiAce til gjenbrukstorget med ting jeg har kastet under disse raidene, tenker jeg at det må begynne å nærme seg det ene lastebillasset. Det er så skremmende. Så mye plass, så mye flyttejobb og så mye penger vi kunne spart på å hatt orden i ting tidligere. Så mye frustrasjon over ikke å finne ting, så mye kjefting.
Vi nærmer oss sengeteppet. For soverommet ryddes også, overmadrassen vaskes og gardinene danderes. Bilder henges opp, bilder rettes på og pynt plasseres på soverommet. Og sengeteppe legges på. Sengeteppet som stort sett ligger i skapet etter at jeg har sett meg lei på at det roter seg til og ikke legges på plass. Men tenk så hyggelig det er med sengeteppe, tenk på Opplevelsen det er å legge seg på et soverom med harmonisk innredning, hyggelige bilder fra gode tider, dempet belysning- og sengeteppe. Det blir nesten som på film, det. Filmer der gode ektepar legger seg i sin sengeteppeseng og leser en bok gjennom lesebrillene sine, hvor de kommuniserer og legger planer og løser opp i floker, før de kysser hverandre god natt og sover sin harmoniske søvn før de våkner til gjensidig respekt og felles mål i livet. Under sengeteppet. Som ikke har rotet seg til. Hvis de ikke har elsket, da er sengeteppet borte og sengeklærne balansert spunnet rundt dem. Jeg har aldri sett at de har tatt av sengeteppet. Det må være filmtriks. Vi har ikke filmtriks, vi er altfor virkelige. Men vi har sengeteppe, og det må være en bra start.

På tide å fortsette denne grepa dagen. Det kan jo tenkes at jeg til og med får ryddet unna sommerblomstene på trappa. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

ripsogvanilje

ripsogvanilje

33, Stjørdal

Mamma og kone med forfatterambisjoner, eks-trailersjåfør, brudekjolenerd, eks-HR-sjef, Røde Kors-sympatisør og nygift konemor med relativt god selvinnsikt, dårlig tålmodighet og tørr humor. Evner dårlig å skrive ting uten å sette ting på spissen. Venter når som helst en internasjonal utmerkelse for min innsats for menneskeheten ved ikke å ha valgt flygelederyrket. Er skikkelig dårlig med små ting som må danderes og/eller lett går i stykker og setter stor pris på mat som er klissete, elsker rødvin, Italia og alt som kan holde føttene mine varme. Sa opp jobben og tenkte å skrive en bestselger, plutselig. Blogger inntil videre og har en seriøs ambisjon om å betale huslånet med skribleriene mine. Wish me luck.

Follow on Bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits