Koneforbedringstrening

I dag, i dag startet jeg et nytt og bedre liv! Sånn utpå dagen ihvertfall. 2011 og jeg sovnet rett og slett av så jeg rakk ikke den første gruppetimen jeg var påmeldt på mitt nye in-sted, treningssenteret. Jeg får teste ut den fancy dansetimen en annen gang. Det var lovnader om enkle trinn, og så kan man selv tillegge det så mye finesse man selv ønsker. Sh'bam, det er visstnok det nye zumba. 

På treningsfronten liker jeg at det er effektivt, hardt og brutalt. En treningsøkt uten blodsmak i kjeften er ingen treningsøkt.  I går tok jeg en solid runde på ellipsemaskina, og for den som tror den bare er for gamle tanter som egentlig ikke gidder å trene- wrong. Det går an å jukse, men gir man jernet er det ei treningsøkt god som noen. 

I dag hadde jeg time hos treningsveileder. Per. Per drakk kaffe da jeg kom, og i hans hender så en vanlig kaffekopp ut som et fingerbøl. Han hadde visst løftet noen kilo de siste tiåra. Det passet meg perfekt, jeg hadde vært mer usikker om jeg hadde møtt et lite fjon fra 90-tallet. 

Han ville vite hva målet mitt var. Enkelt. Sprættromp, sixpækk å kjæmpestæsjk. Før jul. 3 styrkeøkter i uka, 3 kondisøkter. Mageplastikk uten kirurgi. Frivekter, ikke apparat. Jeg liker frivekter. Jeg føler meg sterkere og tøffere og barskere. Tøft er bra. 
Så, mens jeg luntet av gårde på en tredemølle mekket han program. Han kom forbi etter at jeg hadde øvd på å lande på tåballene, ikke hælen, i noen minutter. "Ett minutt," sa han. Lite visste han hvor lenge det var når jeg løp i show-off-tempo. Og når han brukte TRE minutter, da trodde jeg min siste time var kommet. Men å gi seg var uaktuelt. Jeg var omgitt av pensjonister og jeg var den eneste som hørtes ut som jeg hadde KOLS. Jeg smilte tappert og latet som det slett ikke kjentes ut som jeg fortsatt gikk på en tredemølle da treningsveilederen kom og tok meg med over i styrkeavdelingen. Jeg latet som jeg ikke hadde fått dotter i ørene også, og latet som jeg hørte hva han sa. 

Gjennomgangen gikk rimelig greit. Etter to minutter spurte han om jeg hadde hatt trøbbel med skuldrene, spesielt venstre. Bingo, har vært satt ut av en nakkeprolaps til tider. Uten at jeg har tenkt veldig over det, har jeg lutet meg litt og trekt skuldrene noe framover for å kompensere. Det forklarer jo en hel del av det kroppslige forfallet; det hjelper lite å være godt trent om man er lutrygget. Det er nesten smått magisk hvor mye det hjelper å rette seg opp. Han ga meg noen øvelser for det også. Det finnes jaggu noe for hver eneste minste muskel i kroppen. Lurer på om det går an å trene av seg plattfot?






Nå er treningsprogrammet ihvertfall i boks. Store muskelgrupper, hele kroppen hver gang, tre ganger i uka. Kondis tre ganger i uka. En hviledag. Jeg er på vei inn i en treningsnarkoman periode, jeg kjenner det. Og følelsen av å ha trent skikkelig godt kan best sammenlignes med å være go'demt og halvbrisen. Etter treninga gikk jeg som snarest innom en klesbutikk og så på kjoler som skal passe når jeg har blitt sterk og fått attributtene jeg har bestilt. Jeg benyttet anledningen til å skryte hemningsløst av meg selv til dama som jobbet der, så hun måtte si at jeg var skikkelig flink. Jeg bare gliste og syntes hun snakket skikkelig sant.  

I morgen er en ny treningsdag. Jeg går på med friskt mot og støle lår, jeg og byens pensjonister! Jeg tror jeg skal passe på å sjekke når det er seniortimer, så kan jeg etterhvert bli med på timene deres og føle meg overlegen. Legge på dobbelt så tunge vekter som de beinskjøre gamle damene og le av dem, late som jeg ler med dem men le av dem inni meg. Motivasjon er viktig. Da jeg var med på et mosjonsløp i fjor gruste jeg en som var blind, jeg løp MYE fortere enn ham, han hadde ikke sjans da jeg strente forbi ham mot slutten. 

Koneforbedringsprogresjon: Mannen kjente at jeg hadde trent. Det sier egentlig ganske mye om hvor dårlig utgangspunktet var!

Tjohei!

 

2 kommentarer

ripsogvanilje

06.11.2012 kl.13:11

Ditte: Haha, dansk er så bra. Mer av det! :-D

Ditte

05.11.2012 kl.23:51

Du får den danske utgaven: Jeg er flad af grin!!

Skriv en ny kommentar

ripsogvanilje

ripsogvanilje

33, Stjørdal

Mamma og kone med forfatterambisjoner, eks-trailersjåfør, brudekjolenerd, eks-HR-sjef, Røde Kors-sympatisør og nygift konemor med relativt god selvinnsikt, dårlig tålmodighet og tørr humor. Evner dårlig å skrive ting uten å sette ting på spissen. Venter når som helst en internasjonal utmerkelse for min innsats for menneskeheten ved ikke å ha valgt flygelederyrket. Er skikkelig dårlig med små ting som må danderes og/eller lett går i stykker og setter stor pris på mat som er klissete, elsker rødvin, Italia og alt som kan holde føttene mine varme. Sa opp jobben og tenkte å skrive en bestselger, plutselig. Blogger inntil videre og har en seriøs ambisjon om å betale huslånet med skribleriene mine. Wish me luck.

Follow on Bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits