Trening, doping og hvile

Man opplever klart størst fremgang rett etter at man har begynt å trene. Derfor har jeg rasjonalisert min periodetreningsnarkomani dithen at jeg har et opplegg som skaffer meg maksimal framgang. Mens alle de andre streberne trener jevnt og trutt, opplever stagnasjon og finner nye mål harde å nå, har jeg stadig vekk bratt formkurve og fantastisk utvikling. 

Trikset? Å hvile seg i form. Undervurder ikke verdien i en solid treningspause! Alle som trener vet at hvilen mellom øktene er vel så viktig som treninga og kostholdet. Også hvilen må være av høy kvalitet. Bodybuildere tør jo knapt røre seg mellom treningene, jeg har hørt om elektrikere som har bedt om tilrettelegging av arbeidsdagen før de skal stille på konkurranser som brunbeisa stuter, fordi de ikke kan drive og bøye knærne flere ganger per dag. Det ødelegger jo hele opplegget. Nå er jeg ikke fremmed for at det finnes en dimensjon i tillegg til trening, kosthold og hvile i den bransjen der, men likevel. Hvile er ihvertfall viktig.

Det der med bodybuilding har jeg forresten aldri skjønt. Jeg har prøvd, og jeg erkjenner lett at å følge et treningsprogram type body fitness er visuelt bankers. Det blir det resultater av. Men når man skal toppe det hele og liksom perfeksjonere med alskens dritt laget på et skittent bakgårdskjøkken i Bangkok, da henger jeg ikke med lenger. Det er nesten ti år siden jeg faktisk satte meg bittelitt inn i den verden der, uten at jeg hadde noen planer om å ta i bruk den kunnskapen jeg fikk. Ja, annet enn å holde meg til helvete unna... Den gangen var det stas å putte i seg astmamedisin beregnet på hester, diverse "stacks" med alt fra efedrin til kokain.. og masse masse annet. Det har sikkert skjedd mye på den fronten siden dengang. Men jeg tviler på at produksjonsforholdene har blitt særlig mer hygieniske. Noen får sikkert tak i ekte hesteastmamedisin også. Flott. 

Og alt det skal de stappe i seg for å perfeksjonere resultatet. Alt det skal de stappe i seg, all den tilretteleggingen på jobb skal de ha for til slutt å stå på en scene og se sånn ut: 

















Vakkert? Du må gjerne synes det. Jeg synes det ser ut som de burde vært innlagt på samme avdeling som andre med mentale forstyrrelser. Det er akkurat like helsefarlig og følger av et akkurat like vridd kroppsfokus som anoreksi, overspising, tvangsspising, bulimi og andre lignende sykdommer. 17-åringer som slutter å vokse, voksne menn som får pupper med melk i, damer som får skjeggvekst og med klitoris som vokser seg stor. Så sitter det en haug av voksne menn og påberoper seg å kunne mer om det de putter i seg enn det legene kan, og overbeviser 17-åringene om at det er kjempelurt. Skuddpremie, tenker jeg da. Men man skal ikke oppfordre til vold, så jeg oppfordrer heller til å le av dem. Be dem riste på hodet og hør peanøtthjernen klirre der den rister rundt i den tomme skallen.

For underholdningen sin del velger jeg likevel å se på det som humor. Svart humor, trist humor, men humor. Og så tenker jeg at enn om andre idretter også bare kunne tillate doping! For det skal sies at det finnes lettere varianter av disse "fesjåene" som har regler rundt dette med doping.
Men så gøy det hadde blitt. Tour de France burde vært litt som det var før i tiden, da man ikke visste at kroppen trengte vann når man trente og at alkohol ikke var en treningsdrikk. Den gangen deltakerne stoppet og tok noen glass vin og en konjakk når de ble slitne, eller en liten dose stryknin, eller bare en dæsj kokain. Eller heroin. Eller kloroform. De første 60 årene av Tour de France sin historie, før de forbød doping, må ha vært underholdende. 

Hvis du nå sitter og føler deg superfornærmet, har du sikkert grunn til det. Er du en av det store flertallet som trener helt rent, er helt frisk- fortsett med det, for all del. Strong is the new skinny. Sterk er fint, sterk kan aldri bli feil. Men sånne oppblåste ballongbiceps som faller sammen om man ser litt spisst på dem, de er like imponerende og anvendelige som femti laks stablet oppå hverandre med superlim. 

La meg bare slå det fast; doping er ikke min vei til raskt stigende formkurve. Det er hvile alene. Det Bjørgen og Northug og alle de der som sliter med å toppe formen ikke har skjønt, er at det kreves MYE hvile. Gjerne et helt år om gangen. Nå, for eksempel, har jeg vært på min første skikkelige trening siden jeg-husker-ikke-når. Jeg har gjort mange hvileting, som vin og mat, vin og mat og en hel del hvile-smågodt. Nå ser jeg etterhvert ut som jeg er på vei inn i den siste hvile, så nå er det perfekt timing for å gå inn i en ny sesong med treningsopptur. Når jeg må reise meg opp og legge til baken fordi den legger seg dobbelt når jeg setter meg, er det dags. 

Dette går rett inn i koneforbedringsseksjonens oppgaver. Jeg skal ikke utsette min  bedre halvdel for å gi en før-bedømming. Men i morgen skal jeg ha time med treningsveileder, og bestillingen er klar: jeg skal ha sprettrumpe og six-pack til jul! Jeg er spent på hva treningsveilederen sier til den ideen! 

To be continued....

 

9 kommentarer

ripsogvanilje

15.11.2012 kl.09:10

nowdays: Takk!! :-)

nowdays

13.11.2012 kl.13:43

Bra skrevet! fin blogg oxo!

ripsogvanilje

06.11.2012 kl.13:12

Ann: Du, det e sikkert i juni-ish. Har hørt det ska still en i rullestol!

ripsogvanilje

06.11.2012 kl.13:12

Eiril og Helene: Takk :-))

ripsogvanilje

06.11.2012 kl.13:11

Hanne: ...hm?

Hanne

06.11.2012 kl.12:28

Hanne Mellegaard solis

Ditte

05.11.2012 kl.19:28

Skal se etter fortsettelsen, jeg :o)

Eiril og Helene

05.11.2012 kl.09:42

Bra skrevet!

Ann-S

04.11.2012 kl.21:03

No flira æ høgt her. Å det e itj kvar dag! Føle for å gi mæ med på en treningsopptur æ å, her æ sett å kvile mæ med potetgull å brus. Når går Tordenskjoldløpet igjen..?

Skriv en ny kommentar

ripsogvanilje

ripsogvanilje

33, Stjørdal

Mamma og kone med forfatterambisjoner, eks-trailersjåfør, brudekjolenerd, eks-HR-sjef, Røde Kors-sympatisør og nygift konemor med relativt god selvinnsikt, dårlig tålmodighet og tørr humor. Evner dårlig å skrive ting uten å sette ting på spissen. Venter når som helst en internasjonal utmerkelse for min innsats for menneskeheten ved ikke å ha valgt flygelederyrket. Er skikkelig dårlig med små ting som må danderes og/eller lett går i stykker og setter stor pris på mat som er klissete, elsker rødvin, Italia og alt som kan holde føttene mine varme. Sa opp jobben og tenkte å skrive en bestselger, plutselig. Blogger inntil videre og har en seriøs ambisjon om å betale huslånet med skribleriene mine. Wish me luck.

Follow on Bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits