Latmarkfobi

Mor er på ekspedisjon. 2003 og moder'n landet med lett panisk hyl fra sete 6a der en annen mor og en annen ca. 2003 satt og klamret seg til hverandre i gjensidig forsterkende panikk. Det startet ensidig men det er utrolig hvor sterk overtalelsevne en mor har på en 9-åring, tross alt. Jeg ville ikke anbefalt utstedelse av super-mamma-sertifikat på grunnlag av den forestillingen der. Vi har alle våre svakheter, men å indoktrinere barna med sine egne fobier er bare trist.
Hvordan kan man føle seg bedre av å dra andre med seg når de faller? Det er ikke så rent lite utbredt, og det arter seg forskjellig.

Jeg sitter med et inntrykk av at det hender at noen samles under dette mantraet. Det virker rett og slett som om noen ganske få synes det er nærende for sjelen, opphøyende for ånden og sosialt tilfredstillende å sitte rundt et bål av misnøye og puste inn den samme røyken av uselvstendighet og rugge fram og tilbake i takt mens latmarken kryper oppetter ryggmargen. Jeg håper den biter!

Det var bare det jeg ville ha sagt i dag.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

ripsogvanilje

ripsogvanilje

33, Stjørdal

Mamma og kone med forfatterambisjoner, eks-trailersjåfør, brudekjolenerd, eks-HR-sjef, Røde Kors-sympatisør og nygift konemor med relativt god selvinnsikt, dårlig tålmodighet og tørr humor. Evner dårlig å skrive ting uten å sette ting på spissen. Venter når som helst en internasjonal utmerkelse for min innsats for menneskeheten ved ikke å ha valgt flygelederyrket. Er skikkelig dårlig med små ting som må danderes og/eller lett går i stykker og setter stor pris på mat som er klissete, elsker rødvin, Italia og alt som kan holde føttene mine varme. Sa opp jobben og tenkte å skrive en bestselger, plutselig. Blogger inntil videre og har en seriøs ambisjon om å betale huslånet med skribleriene mine. Wish me luck.

Kategorier

Arkiv

hits