Den underlige planeten Jobbintervju

Jeg skal liksom "kunne" dette med jobbintervju, fra både skole, arbeidsliv og diverse kurs. Jeg har intervjuet masse folk, jeg vet hva man som arbeidsgiver tenker. Ikke minst kan jeg å gi råd til andre som søker jobb. Enten de vil eller ikke, egentlig. I et bryllup i sommer, etter to glass sjampis på tom mage og varmt hode, var det en stakkar som kom til å nevne for meg at han var på utkikk etter jobb. Ansatt i rekrutteringsbransjen og med et brennende engasjement for HR-faget, og med godlynte sjampisbobler helt ned i hjerterota, var det egentlig ikke måte på hvor gode råd han fikk. Og hvor mange. Og hvor lenge...

Man blir aldri utlært i å BLI intervjuet. Jeg blir ihvertfall aldri komfortabel i den settingen. Jeg kom utrolig nok i tide i dag, kledelig snørrete og varm. Før oppstart hjemmefra satte jeg nok en verdensrekord i turer inn for å finne ting jeg hadde glemt. Det ligger sikkert femti vesker i skap og boder her, men jeg småløper og hopper småkavende rundt med lipgloss, telefon, nøkler og diverse papirer, ting faller ut, jeg plukker det opp og nye ting faller ut, genseren sklir opp, nye ting faller ned mens jeg drar den på plass. Det er som et lite under hver gang jeg har fått både meg og alle dingsene inn i bilen og fått igjen dørene.


Ouuuuuummm..... ouuuuummmmm.... burde kanskje prøvd dette mens jeg ventet...


Men ullgenser på jobbintervju... fail! Varmt!  Jeg hilste pent på alle sammen, og kjente at hjernen gikk inn i forsøk-å-treng-inn-i-hjernene-deres-modus. Det er alltid et dårlig tegn, for ulikt kvinner flest om ryktene stemmer, er jeg ikke kjempegod på multitasking. Snart satt jeg der og skulle svare på disse spørsmålene som er like vanskelige hver gang, samtidig som jeg kikket grundig langt inn i øynene på de som satt der for å se om jeg kunne se hva de tenkte. En rykning. Et kremt, hva var det? Hva mente hun med det? Kan noen sette på pause så jeg kan finne ut hva det betydde? Svarte jeg feil? Hva er de ute etter nå? 

Og mens jeg sitter der og tenker panisk på hva de tenker om det er sier, går kjeften på autopilot og den har ikke av-knapp når den først er på. Intervjuerne greier å snike inn noen spørsmål i munndiareen min, men stort sett snakker jeg, flytter så mye på meg at det må se ut som jeg glemte å gå på do før intervjuet (og det gjorde jeg) og veiver og kaver verre med hendene. Sånn føles det ihvertfall. Når jeg tenker tilbake, ser jeg for meg en som har gått seg rett inn i et vepsebol. Med ullgenser. Og munndiaré. 

Plutselig var det gått en helt klokketime, det føltes som ti minutter. Jeg ristet hender og lo en latter som ved ettertanke må ha hørtes utrolig falsk og nervøs ut, sa adjø og holdt på å dø da jeg var litt overivrig da jeg lukket døra og den gikk igjen med et stort smell. Så gikk jeg bortover gangen og rev meg i håret og ønsket noen kom og ga meg ei bøtte vann jeg kunne drukne meg i.

Inntil dommen faller kommer jeg helt sikkert til å ha mareritt og gremmes og rødme når jeg sitter her helt alene. Jeg vurderer å sende en mail og oppklare noen ting jeg sa som måtte høres helt absurd ut, men skal la det være og unngå å rote meg inn mer enn jeg sikkert allerede har... 

 

 

8 kommentarer

ripsogvanilje

19.10.2012 kl.09:36

Mette "tanten": Det vil tiden vise- men takk for at du har trua :-P

ripsogvanilje

19.10.2012 kl.09:35

catrine R: Ja, finn helg ASAP! :-D

ripsogvanilje

19.10.2012 kl.09:35

Sunniva Lykke: Skjønner hva du mener :-)

Sunniva Lykke

19.10.2012 kl.00:31

Haha, ser det levende for meg! På den måten som man bare kan se noe for seg når man har vært der selv en gang!

catrine R

18.10.2012 kl.22:33

Æ måååå no få te ein tur oppover før jul da:-D

Mette "tanten"

18.10.2012 kl.22:00

Jobben e garantert din!!!!! :-))

ripsogvanilje

18.10.2012 kl.21:57

catrine R: Nååå, vi får se på det der! Når var det du skulle komme hit til meg, sa du? :-D

catrine R

18.10.2012 kl.20:48

Husk du er din største kritikker, for å siter poenget i mange av innleggene dine, snuppa;-) Sikker på du naila det og du va nok bare sjarmerende nervøs. Kommer det like mye fornuftig ut av munndiareen din som skrivediareen så er jobben din!!

Æi digg ju!!

Skriv en ny kommentar

ripsogvanilje

ripsogvanilje

33, Stjørdal

Mamma og kone med forfatterambisjoner, eks-trailersjåfør, brudekjolenerd, eks-HR-sjef, Røde Kors-sympatisør og nygift konemor med relativt god selvinnsikt, dårlig tålmodighet og tørr humor. Evner dårlig å skrive ting uten å sette ting på spissen. Venter når som helst en internasjonal utmerkelse for min innsats for menneskeheten ved ikke å ha valgt flygelederyrket. Er skikkelig dårlig med små ting som må danderes og/eller lett går i stykker og setter stor pris på mat som er klissete, elsker rødvin, Italia og alt som kan holde føttene mine varme. Sa opp jobben og tenkte å skrive en bestselger, plutselig. Blogger inntil videre og har en seriøs ambisjon om å betale huslånet med skribleriene mine. Wish me luck.

Kategorier

Arkiv

hits