Damer og dybdesyn

Det er en del man får forklaring på sånn etterhvert. En del sammenhenger man oppdager. Det hadde vært fint å kunne brukt dem til noe fornuftig. Det er mange av oss som er der at vi innimellom gjør en observasjon som ihvertfall i vårt hode virker sånn halvskarp. Aha, tenker vi. Og så blir det liksom med det, for når man så har tenkt at DET må det gå an å gjøre noe ut av, så blir man sittende med litt forhøyet puls en liten stund og være i AHA- og HAH!-modus, før det bare dør ut av seg selv. Man fant ikke opp kruttet den dagen heller. 

Det slo meg nemlig her en dag, da jeg leste at kvinner oppfatter seg som 66% større enn de egentlig er, at det må jo kunne settes i sammenheng med at kvinner har dårligere romfølelse enn menn (men scorer høyere på verbalitet, så vi greier å snakke oss ut av det når den dårlige romfølelsen har skapt problemer... i trafikken...). Så nå har jeg i noen dager sittet og sett ut vinduet og innover dalen og tenkt at dette, dette må bli noe bra. Men så har jeg egentlig ikke kommet lenger enn til å tenke på hvor urettferdig det er at vår kromosombetingede last skal være noe som bare problematiserer. Man har jo åpenbart aldri bruk for dårlig romfølelse, særlig ikke når den er så dårlig at vi ser oss selv som 66% tjukkere enn vi egentlig er! Ikke har vi selektiv romfølelse heller, ihvertfall ikke positivt selektivt, så vi kan forstørre og forminske der det trengs. Mennene scorer dårlig på verbalitet, de. Det vil si at de greier å holde kjeft. Noe som trigger vår styrkede verbalitet bare enda mer, selvsagt. Og de greier fortsatt å bite det i seg. Jeg har stått og vært så sint at jeg har hoppet og ordene har kommet veldig fort ut av munnen min mens min trafikale motpart stille har fylt ut skademelding. Det var relativt bortkastet energi. Dobbelt kromosomrelatert tap. 




Det kan jo også være at vår verbale styrke går på kvantitet og volum. Jeg kjenner noen kandidater som burde vært med på ordtelleraksjon for et godt formål, dersom det finnes noe sånt som ordtellere. Noen bare snakker. Og snakker og snakker.

Noen av dem kan å lytte, men veldig mange bare snakker og snakker og snakker og snakker. Jeg tror det er en slags usynlighetskappe. Hvis man bare snakker og snakker og snakker og snakker og snakker blir man jo ikke lagt merke til til slutt. For disse legger jo ikke merke til at de fortsatt snakker akkurat like mye mens de går på do, går på tur med hunden, henter posten eller handler. De bare snakker. Kjenner du egentlig noen som snakker hele tiden? Jeg mener, av disse som bare snakker og ikke lytter? Vet du egentlig veldig mye om dem? Jeg tør påstå at ingen får sagt så lite som den som sier mye. Med noen få unntak, altså de som mestrer å lytte til og se andre, de er bare glade i å snakke. (Dårlig nytt fra meg til meg, med de eviglange blogginnleggene mine. Ops). 

Egentlig håpet jeg at jeg kunne presentere en fantastisk løsning på dette med dårlig romfølelse, noe som kunne hjelpe alle som lider under denne vrangforestillingen foran speilet dag for dag. Jeg har ikke kommet på noe revolusjonerende, det blir ingen patent i dag heller.
Men du vet når du går i butikken og synes du ser så smashing ut i speilet fordi det er et sånn slankespeil? 
Godt nytt. Det viser en riktigere versjon av deg enn du ser i ditt eget speil. Så smashing er du faktisk. Nå har ikke alle klesbutikkene sånne speil, dessverre. De fleste speilene jeg har møtt i klesbutikker er montert av sadister, ulykkelige og traumatiserte mennesker med et ønske om å ta det ut på andre.
Men uansett- så smashing er du. Tenk på det, du.

Når det gjelder bilkjøringa: haha, kan ikke hjelpe. Jeg har snart mistet all bonusen min  på kjerringkjøring og har noen episoder fra min o store trailersjåførkarriere som diskvalifiserer meg totalt. Hjelpe meg, nå strømmer fortrengte minner på her...

Viktigst: Du er smashing. Yepp!




2 kommentarer

ripsogvanilje

17.10.2012 kl.16:48

lykkehuldra: Det er jo kjempeartig! Har du planen klar?

lykkehuldra

17.10.2012 kl.16:43

Off topic, men jeg måtte bare si det etter å ha lest profilen din: Det er en glede å se at jeg ikke er den eneste med ambisjoner om å betale ned huslån med skriblerier!

-huldra

Skriv en ny kommentar

ripsogvanilje

ripsogvanilje

33, Stjørdal

Mamma og kone med forfatterambisjoner, eks-trailersjåfør, brudekjolenerd, eks-HR-sjef, Røde Kors-sympatisør og nygift konemor med relativt god selvinnsikt, dårlig tålmodighet og tørr humor. Evner dårlig å skrive ting uten å sette ting på spissen. Venter når som helst en internasjonal utmerkelse for min innsats for menneskeheten ved ikke å ha valgt flygelederyrket. Er skikkelig dårlig med små ting som må danderes og/eller lett går i stykker og setter stor pris på mat som er klissete, elsker rødvin, Italia og alt som kan holde føttene mine varme. Sa opp jobben og tenkte å skrive en bestselger, plutselig. Blogger inntil videre og har en seriøs ambisjon om å betale huslånet med skribleriene mine. Wish me luck.

Kategorier

Arkiv

hits