Det er klart for ÅRETS TV-øyeblikk: Homeland!

Jeg ser egentlig veldig lite på TV, det blir stort sett å gløtte bort på skjermen når min bedre halvdel ser på auksjonsprogram og TV-sporten. TV-sporten.... Først skal han stå i kø inn til byen for å se en haug støle stuter kreke seg rundt på en stor plen bare for å tape eller vinne på flaks. Ikke at det andre laget er noe bedre. Det er for få brasilianere i norsk Tippeliga til at det kan bli noe annet enn en organisert variant av slaktekøa på storfeavdelinga til Dullum.
Etter kampen skal han stå i hamburgerkø, før han nok en gang køer ut av byen og hjem i full fart for å rekke TV-sporten, for å se de samme situasjonene en gang til, og simultansurfe seg gjennom hjemmelagets internettforum, supporterklubbens forum, den uoffisielle supporterklubbens forum, kommentarfeltet på de femtitre nettsakene om kampen og så TV-sporten en gang til sånn i tilfelle noe glapp.

Men mann er mann, sikkert?  

TV er altså ikke min form for rekreasjon. Ikke på trass eller av noe slags ideologisk prinsipp, men fordi en tiltenkt avslappende kveld med zapping alltid ender med at jeg er helt matt. Det er jo åpenbart meg det er noe galt med, for det er ofte seermagnetene som gir meg magekramper og brekninger. Jeg har sluttet å la meg provosere så innmari, litt på grunn av erkjennelsen av at flertallet har bestemt at det er jevnt over mennesker som med makt burde vært holdt langt unna en TV-skjerm som er den beste underholdningen. Og jeg burde holde kjeft, for sist jeg sjekket statistikken på denne bloggen gikk pilene faktisk opp på antall lesere, og jo mer de går opp, jo mer tilsier mitt resonnement at jeg mangler egenvurderingsevne! Hehe. Det kan jo bli morsomt. For alle andre... :-P

Hvis jeg nå skal gjøre et forsøk på å komme til poenget, omsider: det er så fordømt mye overfladisk piss og pjatt på fjernsynet at jeg langt på vei foretrekker å glane på en svart skjerm og la tankene fly. Eller lese noe. Gjerne noe på papir. Det føles ganske eksotisk, jeg skvetter nesten av lyden av fingre som glir over papir. 

Men HER kommer poenget! Tataa.... I kveld er ÅRETS TV-øyeblikk! Helt fram til 23. desember er det det, for da kommer Hovmestern inn fra siden og finter ut alle- hvert år! 

22.40, TV2. Homeland, sesongpremiere sesong 2. Jeg har brukt tiden (noe av den da, jeg har brukt NOE tid på andre ting også) siden sesongavslutningen på sesong 1 på å stusse på hvorfor jeg liker den så godt, for det er jo på mange måter bare nok en amerikansk serie om militære og deres militære aktivitet andre steder enn i USA. Jeg tror tunga på vektskåla for meg er den kvinnelige hovedrollen, Carrie Matheson. Jeg greier ikke å bestemme meg for om hun ser ut som og er klin kokos eller genial på en litt selvdestruktiv måte. Fascinerende dame. Hun minner meg på at man bør følge magefølelsen og at å ikke gjøre det kan være ikke bare livsfarlig, men enda verre: ødeleggende mens man ennå er i live. Herlig, litt psyk dame med usedvanlig flakkende, faste øyne. Hm?




2 kommentarer

ripsogvanilje

09.10.2012 kl.11:39

Nina: Oohh, takk ;-) Reisegavekort høres jo definitivt forlokkende ut! Skal sjekke det ut!
Skikkelig bra blogg du har laget! Liker godt bloggere som tar bloggen litt seriøst, og prøver å lage den litt fin og ikke bare sånn helt vanlig. Litt annerledes med gode bilder og god tekst osv. Føler liksom at man bryr seg litt mer om oss som leser da. Og da blir jo det gøyere å kommentere og lese den også!! Kjempe bra!

Men du! En annen ting, jeg har en konkurranse på bloggen min akkurat nå, hvor du kan vinne et Star Tour gavekort på 5000 kroner! Har du lyst til å delta? Hadde satt stor pris på om du hadde giddet. Det hadde også vært helt fantastisk om du kunne laget et blogginnlegg om den så flere får det med seg :-) Tusen takk på forhånd!!!!

Skriv en ny kommentar

ripsogvanilje

ripsogvanilje

33, Stjørdal

Innviklingshemmet småbarnsmor, eks-trailersjåfør, brudekjolenerd, eks-HR-sjef, Røde Kors-sympatisør og nygift konemor med relativt god selvinnsikt, dårlig tålmodighet og tørr humor. Evner dårlig å skrive ting uten å sette ting på spissen. Venter når som helst en internasjonal utmerkelse for min innsats for menneskeheten ved ikke å ha valgt flygelederyrket. Er skikkelig dårlig med små ting som må danderes og/eller lett går i stykker og setter stor pris på mat som er klissete, elsker rødvin, Italia og alt som kan holde føttene mine varme. Sa opp jobben og tenkte å skrive en bestselger, plutselig. Blogger inntil videre og har en seriøs ambisjon om å betale huslånet med skribleriene mine. Wish me luck.

Kategorier

Arkiv

hits