Drømmer og tro

Drømmer og tro har mye til felles. Noen sier de drømmer mye, noen sier de aldri drømmer. Noen sier de drømmer, men vet ikke helt hva. Noen sier de vet hva de drømmer men ikke hvordan de skal tolke det. Noen sier de lar drømmene lede dem. Noen dagdrømmer. Noen har mareritt. Noen mener de trenger drømmene, noen mener det er greit at de er der. Noen forstår hva drømmene betyr, andre mener drømmene bare er der som en naturlig del av oss uten noe videre om og men.

 

graphicshunt.com

Det foreligger like mange fasiter for drømmer som for tro. Omtrent 7 miliarder i disse dager. Ingen av dem er vitenskapelig bevist, og de som utgir seg for å være det blir fort mystifisert og skyggelagt. Kanskje fordi verken tro eller drømmer har noen funksjon lenger om vi finner fasiten. Vi bruker dem på hver vår måte, etter behov. Noen holder dem for seg selv, noen deler dem med andre, selv om det såvidt meg bekjent fortsatt ikke finnes noen statlige drømmeorganisasjoner. Eller, du har jo SV, men det er kanskje det nærmeste du kommer.

Flere ganger har jeg opplevd at drømmene mine viser seg å være anvendelige for å forstå verden rundt meg. Om akkurat det er drømmens formål tør jeg ikke si, men det er nå engang sånn. Her er det mye å ta av, men for å ta noe helt ferskt: her en natt drømte jeg at jeg løp rundt på en øy uten fluktmuligheter, men med mange hager og skap, for å unnslippe en kvinne med våpen og det mål for øyet å drepe alle hun fant. Hørt om noe som ligner? Jeg gjemte meg i skapene, jeg løp gjennom hekkene, jeg listet meg rundt, jeg brølte, og jeg var redd. Det var en sånn drøm som er så realistisk at den sitter i kroppen lenge etterpå. Detaljene i det jeg så og den genuine frykten jeg følte gjør meg fysisk kvalm å tenke på.
Men anvendelig? Jo- for forståelse og empati og innsikt har man alltid bruk for. Jeg kan selvsagt aldri noen gang sette meg inn i hvordan det var å være på Utøya 22. juli. Men denne drømmen, den ga meg et lite innblikk, en flik av forståelse av hvordan det måtte være å sitte bak en stein og ikke vite om man ble oppdaget, og om man ble oppdaget, om man ble skutt. Det at noen greier å gå videre i livet etter å ha gjennomlevd noe sånt i virkeligheten, gjør meg stum av beundring. Og det at noen ikke greier det, og aldri kommer tilbake til det livet de hadde før, det har jeg stor respekt for.

Jeg får lyst til å gjøre noe for at andre også skal drømme på samme måte, på en måte som gir en noe. Men til forskjell fra misjonærene kan jeg jo utvise den innsikten i menneskesinnet at jeg forstår at man aldri kan overtale noen til å drømme som en selv.

Drøm søtt når natta kommer! :-)

3 kommentarer

privatisten

03.11.2011 kl.12:51

ripsogvanilje: Det skal jeg gjøre! synes det er litt morsomt jeg :D

UFattelig søt blogg du hadde! =)

ripsogvanilje

03.11.2011 kl.11:37

Jonas Bech: Ja det er jo det hvis man vil at det skal være det :-)

Jonas Bech

03.11.2011 kl.11:28

Hørte spennende ut :)

Skriv en ny kommentar

ripsogvanilje

ripsogvanilje

33, Stjørdal

Innviklingshemmet småbarnsmor, eks-trailersjåfør, brudekjolenerd, eks-HR-sjef, Røde Kors-sympatisør og nygift konemor med relativt god selvinnsikt, dårlig tålmodighet og tørr humor. Evner dårlig å skrive ting uten å sette ting på spissen. Venter når som helst en internasjonal utmerkelse for min innsats for menneskeheten ved ikke å ha valgt flygelederyrket. Er skikkelig dårlig med små ting som må danderes og/eller lett går i stykker og setter stor pris på mat som er klissete, elsker rødvin, Italia og alt som kan holde føttene mine varme. Sa opp jobben og tenkte å skrive en bestselger, plutselig. Blogger inntil videre og har en seriøs ambisjon om å betale huslånet med skribleriene mine. Wish me luck.

Kategorier

Arkiv

hits