Ting normaliserer seg

Ting var påfallende pastellfarget da jentene kom hjem fra sommerferie hos pappan. Det var så man kunne bli litt mistenksom. Det toppet seg morgenen etter at de hadde kommet hjem. Jeg hadde kjøpt tran til babyen. Stakkars lille gull. Jeg blir kvalm bare av tanken på å skulle forsere i ham gugga fra et mørkere sted. Joda, det er kjempesunt. Veldig bra greier. Jeg har bare traumatiske minner når det gjelder tran. Den varme, kvalme følelsen av fiskeoljen som renner nedover halsen mens den legger seg som hinne på innsiden av spiserøret. Den ligger der og lurer som smaksløkenes Al Qaida, som en fundamentalistisk antigourmetorganisasjon som aksjonerer voldelig mot enhver god smak. Den jobber forebyggende ved å sørge for transmakende oppgulp gjennom de påfølgende tolv-femten timene etter inntak, og den angriper ethvert forsøk på å innta noe som smaker godt.
Og så lurte mamma på hvorfor jeg ikke likte særlig mye forskjellig mat? Det løste seg da jeg ble større og befridde meg selv fra transmakens onde klør.

Og nå skal jeg altså gi dette til babyen. Flaska ble stående lenge, for jeg maktet bare ikke å påføre gullet det der. Jeg har Biovit også, strategien er å gi tran først og Biovit etterpå i håp om å lindre det jeg ser på som ren smerte.


Oppfordring på plakat på Notodden bibliotek


Men så kom altså storesøstrene virvlende hjem som i en lys, varm sensommervind, og tok meg med storm da de besvarte min onde spøk om å ta tran med å si JAAAAA!- og deretter NAAAAAAM! og "Dette skal vi ta HVER dag!".

Ting gikk seg heldigvis fort til. Innen et døgn etter hjemkomsten var værhårene til katten Pim-Pim klippet korte og første raserianfall var overstått. Hunden var hentet ut av fangenskap under dyna på et barnerom og i løpet av de neste døgnene var den samme hunden hentet etter utallige forglemmelser rundt det å stenge ytterdørene.

Men tranen, den fortsetter de å ta. De utfordret til og med meg. Og til min store overraskelse var det et snev av sannheten i påskriften "ny og bedre smak" på tranflaska. Terroren er over, sunnheten er igjen. Jeg kommer nok aldri til å ty til tran i akutt mangel på godteri, men det er utholdelig, underlig nok. Smaksløkene mine får leve og jeg får de sunne stoffene. Dog, smaksløkene mine er kanskje litt ute og kjøre uansett, tatt i betraktning at kveldens snack består av havrebrød med peanøttsmør og rødvin...

Én kommentar

Rita K

24.08.2011 kl.21:44

Mmmm, smaker sitroooon....

Skriv en ny kommentar

ripsogvanilje

ripsogvanilje

33, Stjørdal

Innviklingshemmet småbarnsmor, eks-trailersjåfør, brudekjolenerd, eks-HR-sjef, Røde Kors-sympatisør og nygift konemor med relativt god selvinnsikt, dårlig tålmodighet og tørr humor. Evner dårlig å skrive ting uten å sette ting på spissen. Venter når som helst en internasjonal utmerkelse for min innsats for menneskeheten ved ikke å ha valgt flygelederyrket. Er skikkelig dårlig med små ting som må danderes og/eller lett går i stykker og setter stor pris på mat som er klissete, elsker rødvin, Italia og alt som kan holde føttene mine varme. Sa opp jobben og tenkte å skrive en bestselger, plutselig. Blogger inntil videre og har en seriøs ambisjon om å betale huslånet med skribleriene mine. Wish me luck.

Kategorier

Arkiv

hits