En dose steroider, takk

I begynnelsen av juni fikk jeg en kink i skulderen en morgen da jeg stod opp. Jeg tenkte mange stygge ord men antok at forløpet ville bli som vanlig ved den typen kink; man er helt ubevegelig et døgn eller to og må rotere kroppen ved midjen i stedet for nakken, så er man maroder et døgn eller to, og så går det seg til.

Men ikke så denne gangen. Det ble bedre, verre, bedre, verre- totalt verre. Symptomene er varm-vonde vondter fra muskelfestene ved skulderbladet, opp og ut på undersiden av overarmen, og vondt å løfte armen. Så er det dager som i dag, hvor det kjennes ut som noen har surret muskelen rundt en skrue og drar sakte men sikkert til.

Det er ikke spesielt, spektakulært, uvanlig eller alvorlig i det hele tatt. Det bare er sånn, og grunnen til at jeg nå skriver om det er at jeg sitter og hisser meg opp over de vanligste behandlingene av denne typen vondter.

Jeg antar- men jeg VET ikke før jeg har fått undersøkt- at grunnen til at jeg har fått dette nå er en kombinasjon av for dårlig opptrente muskler (jeg trente så mye jeg greide gjennom hele svangerskapet men det ble dårlig med styrketrening og da særlig på overkropp) og den nye typen belastningen ved løfting og bæring av baby. Kroppen mener at dette blir for stor belastning i forhold til hvor mye muskler den har å bruke på oppgaven, og sier fra om den vevsskaden som oppstår ved å gi meg vondt. Ta bort belastningen, sier den, og la meg ordne opp. I praksis er det litt småvanskelig å skulle gi fullstendig avlastning til musklene når jeg bruker dem til å stelle baby- men jeg har både en arm til og en far som kan ta noe av støyten. Og herregud, det er jo bare en filleting!!

Dette er jo akkurat det samme som skjer når  arbeidstakere i yrker med mye løft og arbeid over skulderhøyde får belastningsskader. Og ofte tenker den som får skaden akkurat som jeg gjør nå, at dette er en filleting som det egentlig er litt småflaut å klage over i det hele tatt, og å skulle gå rundt å være sykmeldt for det er i hvert fall for ille- det er jo tross alt mange dager hvor det ikke er så ille.
Enden på visa er som regel at man ender med en verre skade og en lengre sykmelding og, altfor ofte, tilbakefall senere.

Her kommer behandlingen inn, og jeg kjenner at jeg blir hissig inni meg. Jeg understreker at jeg uttaler meg med total mangel på medisinsk utdanning- men jeg har noen år som HR-menneske, 31 års erfaring med å trene og leve med min egen skrott, noen timer med google-søk og en dæsj sunn fornuft!




"Hei, jeg heter Ola-Per og har vondt i skulderen".

"Hei, jeg heter Lars Lege og her har du noen Naproxen, de er betennelsesdempende".
Ola-Per tar medisinene, får mindre vondt og blir fornøyd.

Hva har Naproxen-tablettene gjort? De har tatt bort symptomene på betennelse. I tillegg har de hos mange forårsaket blødende magesår, hos noen dødsfall. Men de har ikke tatt bort årsaken til betennelsen, de har ikke kurert den- og altfor ofte har de sørget for at den det angår har gått tilbake til jobb enten med en gang eller etter en ukes sykmelding.



"Hei, jeg heter Ola-Per og har vondt i skulderen".
"Hei, jeg heter Lars Lege og nå skal jeg sette en kortisonsprøyte rett i problemområdet så blir du fin igjen, eventuelt får du komme tilbake og få flere".
Ola-Per får sprøyten, får mindre vondt og blir fornøyd.

Hva har kortison gjort? Kortison er et katabolt steroid. Anabole steroider er muskeloppbyggende og kan brukes, for eksempel, for å hjelpe pasienter som har ligget lenge i koma og trenger hjelp til å bygge opp muskler. Katabole steroider virker motsatt- de er muskelnedbrytende. Jeg har ikke detaljkunnskap om hvordan dette virker på muskelen, men drar følgende resonnement (og er veldig åpen for korrigerende informasjon fra noen med mer inngående kunnskap om dette enn meg selv!): Når man har fått en belastningsskade er bindevevet blitt ødelagt, litt eller mye. Så setter man en sprøyte med muskelnedbrytende hormoner rett i skadestedet. Siden kortison har en viss smertelindrende effekt, føles det bedre. Men samtidig tilfører man et stoff som gjør at vevet brytes ytterligere ned? Det høres for meg helt ulogisk ut, og det høres ut som det jobber mot muskelen, ikke med. Men for legen er det raskt og enkelt og arbeidsgiveren for sin mann eller dame tilbake på rekordtid. Igjen, symptomene er behandlet- ikke årsaken. Ettersom jeg har forstått det, ville kortison ødelagt hele muskelen dersom den ikke hadde vært systemisk, d.v.s. at den "tynnes ut" i hele kroppen.

Den leseren som er i besittelse av en eller annen form for medisinsk fagkunnskap tenker sikkert sitt. Og alle tenker sikkert forskjellig. Legen, homeopaten, fysioterapeuten, alle kunne sikkert fortalt meg sin sannhet om hvordan jeg BURDE forholde meg til dette. Men samtidig som man skal ha respekt for fagpersoner, må man i et helse-Norge som avser 5 upersonlige minutter til hver pasient gjøre seg opp sin egen mening om hva man vil og ikke vil. Og da vil jeg gjerne få behandlet årsakene, ikke symptomene.

Dette frustrerer meg og bekymrer meg. Jeg er helt sikker på at denne hangen til å behandle symptomer framfor årsak er fryktelig dyrt for norske arbeidsgivere, og gjør folk sykere, ikke friskere. Jeg skulle likt å vite hvor mange som hvert år blir uføretrygdet som en konsekvens av dette. Hvor mye har vi egentlig spart på at fastlegene har sprengte pasientlister og altfor lite tid til hver pasient?



Jeg skal snakke med bedriftshelsetjenesten vår. Det er noe jeg vil anbefale andre å gjøre også. De har ofte tilgang på spesialister og behandlingstilbud som langt overgår det fastlegen kan komme opp med, og de har kortere ventetid på disse. I tillegg er mange av dem spesialisert på en bransje, og kjenner til de typiske problemstillingene for akkurat din bransje. Med deres hjelp kan du få tilrettelagt arbeidshverdagen, fordi de i større grad enn fastlegene kommuniserer med arbeidsgiveren din.

Selv vil jeg legge inn en klar bestilling: Jeg vil ha hjelp til å finne ut hvordan jeg kan trene meg bedre!

2 kommentarer

ripsogvanilje

07.08.2011 kl.21:14

Berit Bolland: Jeg tror ikke man kan "trene bort" en vond skulder :-) Men jeg tror man langt på vei kan forebygge denne typen skader ved trening og forebygge forverring ved riktig trening. Og jeg vil til livs denne trenden med at legene, for å sitere vår BHT-kontakt, sender med pasienten noen tabletter og ei ukes sykmelding og lar det bli med det- uten samtidig å kartlegge årsaken og veilede pasienten i forhold til hva man bør og ikke bør gjøre av fysiske aktiviteter. Har man vært plaget i lang tid mener jeg selvsagt ikke at det finnes et magisk treningsprogram som kan trylle bort vondten- eller at medisiner er kategorisk feil! Så har man selvsagt et ansvar selv- først og fremst for å holde seg i form og dernest for å sørge å få behandling når man trenger det. Man kjenner det vel stort sett lenge før man faktisk oppsøker hjelp, man vil jo ikke være en TATJLBAILL! ;-) God bedring! :-)

Berit Bolland

07.08.2011 kl.20:15

Heisann Torunn. Når/hvis du finner en oppskrift på hvordan en trener bort en vond skulder, så spre det gode budskap oppover Lykkjvegen.

Skriv en ny kommentar

ripsogvanilje

ripsogvanilje

33, Stjørdal

Innviklingshemmet småbarnsmor, eks-trailersjåfør, brudekjolenerd, eks-HR-sjef, Røde Kors-sympatisør og nygift konemor med relativt god selvinnsikt, dårlig tålmodighet og tørr humor. Evner dårlig å skrive ting uten å sette ting på spissen. Venter når som helst en internasjonal utmerkelse for min innsats for menneskeheten ved ikke å ha valgt flygelederyrket. Er skikkelig dårlig med små ting som må danderes og/eller lett går i stykker og setter stor pris på mat som er klissete, elsker rødvin, Italia og alt som kan holde føttene mine varme. Sa opp jobben og tenkte å skrive en bestselger, plutselig. Blogger inntil videre og har en seriøs ambisjon om å betale huslånet med skribleriene mine. Wish me luck.

Kategorier

Arkiv

hits