Feng Shui in spe

Av og til må jeg bare rømme hjemmefra. Det blir for mye, og ikke av det gode. For å gi deg en kjapp tour gjennom huset:

Unngå trampolinen når du svinger inn i gårdsplassen. Om du unngår den, må du smyge deg mellom forlagte sykler, enkeltsokker, heiagjengdusker, glansbilder, drikkeflasker, fotballer, sandaler og skisko. Opp den fine nye trappen som skulle få benk og hengepetunia og lyslykter ligger et hav av... vel, ræl. Alt som er kastet ut fra huset, er for stort til å kastes i søppeldunken og krever henger for å bli kjørt unna, det ligger der og ser ut som slummen i Rio i miniatyr. Eller, det gjelder forsåvidt for hele huset. Det er egentlig innmari beskrivende.

Dersom du kommer deg inn ytterdøra uten å få noe i hodet eller bli løpt ned av den oversosiale hunden, venter høye kneløft gjennom entré og gang. Sjansene er store for at du finner skittentøysdunker fulle av overskuddsmateriale fra baderomsbygging, dyner som hører til i andre etasje, gardinstenger jeg ikke har brukt siden jeg hadde min første hybel, arveklær som har vært på vei ut dørene i to år og kanskje en sovepose, et kjøttbein eller en krukke uten hank. Alt er mulig.

Den observante besøkende vil se at det i utgangspunktet er en glassdør mellom gangen og kjøkkenet. Den jevne besøkende vil oppfatte en tett dør. Bak denne skjuler seg et kjøkken som er husets puls, om du tenker at du måler den ved håndleddet. For når det flyter over på kjøkkenet, er det i en helt annen del av huset hjertet slår. Det flyter over på kjøkkenet når jeg rydder på soverommene, for eksempel. Hvorfor? Aner ikke! Og det flyter ikke over av ting jeg rydder unna fra det rommet heller, det flyter over av ting som allerede hører hjemme på kjøkkenet. Hadde jeg ikke visst bedre, hadde jeg trodd at det spøkte der. Når jeg rydder på soverom oppe, sniker alle koppene seg ut og har kjempefest, brødet danser rundt på kjøkkenet i en vill flørt med halvfulle melkebokser, kjøkkenredskapene leker gjemsel under bordet og kjøkkenbordet inviterer skåler og duker på party. Det er rett og slett uforståelig hvordan kjøkkenet transformeres til en krigssone bare fordi jeg skal rydde et rom et annet sted i huset.

På stua står det ikke en støvsuger, men en støvblåser. Jeg banner på at jeg skal finne den en dag. Ikke før har jeg tørket av alle horisontale flater og gått ut døra, så fnyser den en gang og doserer støv, masse støv, utover stua igjen. Det er ikke snakk om å tørke støv fredag ettermiddag og sitte i nyvasket stue på kvelden, da har støvet alt lagt seg igjen, det.

Og så andreetasje, da. Barnerom, gjesterom, gang og garderobe. Det er mange rare lyder i et gammelt hus, og en av dem er lyden av at noen rister hele andreetasjen så ting skvetter veggimellom. Siden ingenting er festet der, er det lett å riste det utover også. Ledninger er ikke festet, rekkverket i trappa er borte og ikke montert på nytt, spotskinna henger og slenger i en tråd og på gjesterommet står det 3000 bleier innkjøpt på nyttårsaften 2010 før bleiekampanjene tok slutt, et halvmalt skatoll-prosjekt, en kjempedunk med bøker og brudeslør og en tom silikonfug-strut, og en dunk med så mye rart i at jeg orker ikke se oppi den engang. Mye kunne sikkert vært satt inn i den fjonge skapraden, som skulle bli enda fjongere med nye håndtak. Jeg kom halvveis, den gangen for to og et halvt år siden. I garderoben bør man passe på at døra ikke smeller igjen, for der er det ikke montert dørhåndtak. Døra må males først. Det er bare ingen som har GJORT det ennå. Her snakker vi vel 3 år nå.

Skittentøy. Ikke unnalagte rene klær. Sko. Enkeltsokker. CD'er og DVD'er uten cover. Støv. Manglende lister. Skitne vinduer. Plastposer med en salig blanding av gjørme, skolebøker, termos med liksomsaft og tomme kjekspakker. NESTEN ferdigmonterte vitrineskap. NESTEN ferdigmalte dørkarmer. Løse ledninger. For lange ledninger. For mange ledninger. Kaffesøl på underskapene. Avtrykk etter boxersnute på verandadøra. Døde planter.

Jeg kjenner veggene komme mot meg, og må ut!

Kan løsningen være Feng Shui? Kan helt åpenbare elementer som å få rotet inn i skap, organisere bøkene så de står jevnt, kvitte meg med ting jeg ikke trenger og ha nok plass til at alt kan stå samlet, være løsningen? Jeg VET at det er godt med et ryddig hjem. Det er bare det at noen tenner på det store fyrverkeriet i hodet mitt når jeg går i gang for å organisere. Kan Feng Shui være teorien som rydder hjernen min nok til  at jeg greier å organisere i praksis?

En gang vi hadde ryddet garasjen- gemalen monterte hyller og jeg sorterte og plasserte og merket- gikk den fra å være et metersdypt hav av rot til å være ryddig, kostet og med alt plassert på sin plass. Da gikk jeg ut i garasjen ens ærend, mange ganger, for å se og nyte. Det senket pulsen min og skuldrene mine og kjølte ned hjernen min å bare se på det. Det hjalp! Og de gangene jeg greier å rydde opp et helt rom, har det samme effekt på meg. Nå er effekten innmari kortvarig fordi den opphører så snart jeg snur meg bort fra rommet og ser på alt rotet som bare har flyttet plass- men kan jeg gjøre noe med dette nå?

Første utfordring er rommet til minstesnupsi. Med et energi- og aktivitetsnivå langt over gjennomsnittet har hun også et behov for å roe seg ned innimellom som er over gjennomsnittet. Dette er ikke alltid like lett, og jeg tviler på det blir lettere av at rommet ser ut som en graut av møbler, bøker, klær og søppel. Jeg har begynt i dag, og er positivt overrasket over hvor langt jeg har kommet. Kjøkkenet ser ut som det pleier når jeg gjør noe et annet sted, men jeg har faktisk sortert utrolig mye. Mye er kastet, mye er organisert på faste steder og det har gått ganske greit. Jeg finner meg selv stadig vekk på helt andre steder og må spørre meg selv hva jeg gjør der, og fortelle meg selv at "nå skulle jeg være DER og gjøre DET. Jeg skal ikke være her, det må vente til siden". For den som har en harmonisk og fra naturens side velorganisert hjerne er ikke dette til å tro, det er ikke mulig å sette seg inn i. Men for den som går rundt med et eneste pyro-show i hjernen til enhver tid føles det som en liten bragd å kunne fullføre noe sånt. Om andre ting går kjempegreit å gjennomføre og fullføre, er dette med organisering og rydding helt pyton, fordi jeg ikke liker det og ikke får det til. Men nå SKAL jeg få det til. Et rom av gangen... for å oppnå indre harmoni og balanse.

Faktisk.

Jeg går for Feng Shui. Mer info om fenomenet kommer.

2 kommentarer

ripsogvanilje

06.08.2011 kl.23:53

Vibeke: Du e jærteli vælkommen med containern din! Loftet byinne å gå sæ te no- men vi har en hel kjeller ijænn med bare ræl!

Vibeke

02.08.2011 kl.09:36

Hehe, d e næst'n så æ kjæm me ein konteiner å jølpe dæ.. ;) Kjenne d klør i fingran.. :p Æ ælske å få rotat rom ryddi.. Heilt utroli.. MEN, går'n lei så bi da liggan å ja.. :s

Nu hi æ kun mann å 1 barn, gruve mæ t han bli gamlar, å at d evt kjæm fleir.. ;) Da tru æ ordenssansen min bi satt på prøve....

Skriv en ny kommentar

ripsogvanilje

ripsogvanilje

33, Stjørdal

Innviklingshemmet småbarnsmor, eks-trailersjåfør, brudekjolenerd, eks-HR-sjef, Røde Kors-sympatisør og nygift konemor med relativt god selvinnsikt, dårlig tålmodighet og tørr humor. Evner dårlig å skrive ting uten å sette ting på spissen. Venter når som helst en internasjonal utmerkelse for min innsats for menneskeheten ved ikke å ha valgt flygelederyrket. Er skikkelig dårlig med små ting som må danderes og/eller lett går i stykker og setter stor pris på mat som er klissete, elsker rødvin, Italia og alt som kan holde føttene mine varme. Sa opp jobben og tenkte å skrive en bestselger, plutselig. Blogger inntil videre og har en seriøs ambisjon om å betale huslånet med skribleriene mine. Wish me luck.

Kategorier

Arkiv

hits