Hvordan oppdra barn. Eller: hvordan ikke?

Da jeg våknet i morges, kjente jeg helt tydelig at verden ikke ville yppe seg på meg i dag. Samtidig håpet jeg verden hadde skjønt det. Jeg så for meg potensielt stygge scener. Jeg veltet meg ut av senga i stakkato bevegelser. På film (særlig i filmer der noe grusomt skjer med kvinnen innen ti minutter inn i filmen) ligger mannen og ser forelsket på sin kjære og tenker på hvor utrolig heldig han er og hvordan han ikke leve uten henne. Hun smyger seg opp i sittende stilling, kaster på det lange, nyfargede håret uten ettervekst og strekker seg lett mens morgenlyset kiler de slendre, lekne kurvene. Uten å anklage min bedre halvdel for noen ting, ville det ikke vært urimelig om han, dersom han så opp mens jeg stod opp, tenkte... vel, noe annet, noe ingen gidder å lage film om.

Med mindre vi snakker om den ukrainske versjonen av Bridget Jones selvsagt, hvor hovedrollen spilles av den noe grovbygde og furete potetbondekvinnen Bogdana, som bor på en falleferdig gård langt ute på landsbygda. Hun har jevnt over raus BMI og er ørlite stiv i kroppen av den stadige potethyppingen. Et uhell med gammel russisk dynamitt i barndommen har gjort henne noe hakkete i bevegelsene. Hun er fortsatt ikke gift, noe som også kan tilskrives nevnte uhell, men er ikke sjelden områdets gifte menns syndige konsekvens av for høyt vodkainntak og dårlige moral. Filmen starter med scenen hvor hun våkner av hanen klokka halv fem om morgenen, og hennes tilfeldige selskap vil representere perspektivet til min bedre halvdel denne grå, men varme tirsdagsmorgenen.

Så fulgte en morgenstell- og frokostrunde med en 9-åring som ikke kan ha brunost på nista fordi hun blir så sliten av det og en 8-åring som bare "ikke", sånn generelt. Omsider var alle ut dørene og det var bare meg og minstemann igjen for en stakket stund- jeg trengte ikke dra på jobb før en halv time etter de andre. Men jeg hadde alt under kontroll, inkludert diesel på bilen. Den eneste haken var at minstemann ikke rapet etter maten. Den fikk jeg igjen for akkurat da jeg satte ham i bilsetet. Kaboom, sa det, og så kom utbruddet fra The Eyafjellajökull of Gulp.

Etter to dager på rad med samme gulpeprosedyre har jeg ha lært til i morgen: vi prøvedrar en halv time før vi MÅ dra.

Før jeg dro fra jobb i ettermiddag kom lite oppløftende nyheter om min opprørske datters påfunn på skolen. Igjen. Kombinert med alle andre "ikke" i løpet av siste døgn kvalifiserte hun seg til husarrest, hvilket betydde at kveldens skoleavslutning utgikk. Strengt ja, men jaggu helt i tråd med det "ikke"-nivået hun befinner seg på.  Den samtidige skoleavslutningen til den andre forløp heldigvis uten dramatikk, så jeg kunne samle litt krefter til frøken Ikke sin leggeseanse. Det skulle altså ikke ligges. Ikke soves. Ikke roes ned. Det skulle tegnes, planlegges teater, endevendes rom, kammes hår...  til slutt gikk jeg og sa at greit, du får bli med på stua og være oppe så lenge du vil.

....skeptisk, skeptisk blikk.

-Jo, bare kom, du skal få være oppe akkurat så lenge du vil, bare bli med.

...skeptisk...

På stua viste jeg henne en flekk ved ovnen hvor hun ikke ser tv'en. -Der kan du stå. Reglene er at du ikke får sette deg, ikke lene deg på veggen og ikke se TV. Men du kan være oppe så lenge du vil hvis du bare står der.

-skeptisk, men hey, jeg skal være oppe til etter pinse, jeg!





Det var ikke så dumt, egentlig. Hun sover nå. Om jeg skal skrive noen bok om det pedagogiske prinsippet i å måtte stå i giv akt ved en vedovn som del av barneoppdragelsen, se det er vel mer usikkert. Stakkars jente er rene forsøkskaninen for våre etterhvert desperate ideer om hvordan vi skal få det hele inn på riktig retning. Men ikke får hun vondt og ikke sulter hun. Men hun har i kveld kjent på hvordan det er å kjede seg- og hvordan det føles å være gardist. Ikke dårlige erfaringer å ha med seg videre i livet, det. Man vet jo aldri hva man får bruk for..

 

3 kommentarer

a4liv

08.06.2011 kl.09:47

Gud bedre så morsomt du beskriver dagen din :)

Stå på!

Pia

08.06.2011 kl.00:44

Jeg ler godt av deg! :D

Høres ut som om hun frøken snupp er en liten miniutgave av Mamman, hva draget og pågangsmot gjelder! Festlig å lese, kanskje ikke fullt så festlig å være utøvende... :p

catrine r

08.06.2011 kl.00:09

Æ flire mæ ihjel av dæ, Torunn, særlig avsnittet og Bogdana. Hun vil jeg høre mer om:-D Tenke ho knertine følt sæ litt lurt ja. Ska bli spennende å se om hun avanserer i takt med dere:-D Go go go!!! :-)

Skriv en ny kommentar

ripsogvanilje

ripsogvanilje

33, Stjørdal

Innviklingshemmet småbarnsmor, eks-trailersjåfør, brudekjolenerd, eks-HR-sjef, Røde Kors-sympatisør og nygift konemor med relativt god selvinnsikt, dårlig tålmodighet og tørr humor. Evner dårlig å skrive ting uten å sette ting på spissen. Venter når som helst en internasjonal utmerkelse for min innsats for menneskeheten ved ikke å ha valgt flygelederyrket. Er skikkelig dårlig med små ting som må danderes og/eller lett går i stykker og setter stor pris på mat som er klissete, elsker rødvin, Italia og alt som kan holde føttene mine varme. Sa opp jobben og tenkte å skrive en bestselger, plutselig. Blogger inntil videre og har en seriøs ambisjon om å betale huslånet med skribleriene mine. Wish me luck.

Kategorier

Arkiv

hits