Leggekrigen- sommerslaget

At leggekrigen var over? Avgjort? Vunnet? Tapt? Ånei. Som med alle lange, store konflikter går det perioder hvor pressen ikke dekker konflikten like mye.

Det er knallhard vilje. Hadde hun vært en stein, hadde hun vært en diamant. Det er hun jo selvsagt på andre måter, i tillegg til en av mine øyenstener, men når det kommer til vilje kunne jeg godt tenkt meg å jobbe med bly.. innimellom, bare.

Et problem når det skal deles ut påpakk er jo at jeg har problemer med å holde meg alvorlig. Jeg kan være så eitrende f... at jeg har lyst til å henge henne etter beltestolene på en krok på veggen, men hun har en egen evne til å gjøre ting morsomme. Som da vi endelig hadde fått lurt henne inn på rommet langt over sengetid og stengt igjen døra etter henne og det ble altfor stille altfor raskt. Normalt ville dørkarmene fått gjennomgå og dørlistene truet med å sprette av veggen av den sedvanlige, hardhendte og høylytte protesten. Mistanken ble bekreftet da en nattkledd 8-åring med verdens bredeste glis og fornøyde framtoning kom syklende etter en gud-vet-hvor-lang sykkeltur med noen gutter. Alt er så på skakke på den skapningen at en pedant ville gått til grunne bare av synet. De nye fortennene ser foreløpig ut som to digre plakater hengt opp med defekt vater. Håret er aldri rent, aldri uten floker og henger aldri rett ned. Sykkelhjelmen er konsekvent skjevt plassert på hodet, klærne blafrer liksom av seg selv- når de ikke står av seg selv av gjørme og lort- og hun har en helt egen evne til aldri å ha sokker. Preferansen for digre gummistøvler gir en komplett følelse av utemt bytting og sykkelstilen understreker det hele.
Hun bruker skjørt av og til, sist i barnebursdag hos en venninne. Tyllskjørt med glitterpaljetter. Og velbrukte joggesko, "for finskoene går så sakte". Og har hun tenkt at hun skal kombinere tyllskjørt og gamle, skitne joggesko, så er det sjelden verdt kampen å gjøre noe med det, med mindre det er signing i Nidarosdomen vi snakker om. Det er best å velge sine kamper med omhu.



Ikke BARE Chuck Norris.

Vi har valgt denne leggingen som vår store kamp for året.

Hun har sjelden vært i seng før søsteren i det siste. Egentlig ikke en eneste kveld. Hun har tøyd grensene, vi har inndratt goder. Ingen belønninger har fristet nok. Det finnes ikke det badeland i verden som er kult nok til å overgå følelsen av å få viljen sin når man er født med den slags behov for frihet.

Men det finnes fotball. Hun har ikke fått være med ennå, fordi vi har erkjent at vi ikke rekker å komme hjem fra jobb tidlig nok til å sørge for oppmøte til bortekamp 17.15 og sånt noe. Nå har vi tid, fordi jeg har permisjon. Men det tok plutselig helt fyr i fotballinteressen, og det vet vi selvsagt å utnytte. For å fyre enda mer oppunder iveren fikk hun etter litt om og med dra på sin første kamp i dag, i bytte mot legging til rett tid uten å mukke hele kommende uke. Lykkes det, kan vi innkassere en drøss med gevinster. Hun får nok søvn og kommer inn i en positiv sirkel av medgjørlighet, skryt og belønning (jeg vil virkelig tro det!), hun får en hobby, hun får løpt av seg en del av den energien som ellers går som et drønn gjennom dørbladene på kvelden, og vi kan alle få nyte den herlige, morsomme og kvikke jenta hun egentlig er.





Og for ikke å glemme: Det er ikke bare jenta som skal bidra her. Det starter jo faktisk med oss voksne. Det må bli en lettelse, en glede og en byrde mindre å bære for den stakkars ungen om vi foreldre faktisk blir en smule herligere- jeg ser det som sannsynlig at vi i en 8-årings øyne har en hel del ubrukt potensiale ;-)

                     

Vi er superkule foreldre.


...eller?

Én kommentar

catrine r

08.06.2011 kl.00:29

Hehehe, utrolig bra!! Synes æ ser for mæ det hele!! Tyllskjørt og joggesko!! Ho e definitivt en jente etter min smak!! Dåkker treng iallefall aldri å frykte at ho ikkje kjem sæ dit ho ønske i verden!! :-D

Skriv en ny kommentar

ripsogvanilje

ripsogvanilje

33, Stjørdal

Innviklingshemmet småbarnsmor, eks-trailersjåfør, brudekjolenerd, eks-HR-sjef, Røde Kors-sympatisør og nygift konemor med relativt god selvinnsikt, dårlig tålmodighet og tørr humor. Evner dårlig å skrive ting uten å sette ting på spissen. Venter når som helst en internasjonal utmerkelse for min innsats for menneskeheten ved ikke å ha valgt flygelederyrket. Er skikkelig dårlig med små ting som må danderes og/eller lett går i stykker og setter stor pris på mat som er klissete, elsker rødvin, Italia og alt som kan holde føttene mine varme. Sa opp jobben og tenkte å skrive en bestselger, plutselig. Blogger inntil videre og har en seriøs ambisjon om å betale huslånet med skribleriene mine. Wish me luck.

Kategorier

Arkiv

hits