På vei inn i et liv som Kjerring

 

Først.





.

 

Jeg er på vei inn i et liv som kjerring. Jeg nevner i fleng:


Mandag skal jeg i barselgruppe. Jeg og barselgruppe, det er som å sette en tømmerhogger til å brodere hardangersøm. Men de tømmerhoggerne som har prøvd seg på hardangersøm, de liker det sikkert. Forandring fryder, tenker de. Sikkert.

Jeg kjenner at jeg distanserer meg litt fra dette med å samle ti nybakte mødre med tilhørende avkom, vogner, suttekluter og høylytt ammevirksomhet på en eller annen sentercafé hvor man skrålende okkuperer halve lokalet i et par timer. Jeg er ikke helt på dette med å slenge frem puppen i enhver sammenheng heller. Det er kanskje bare jeg som er prippen, men jeg detter helt ut av ethvert resonnement hvis den som fremlegger det slenger ut en melkesprengt pupp mitt i forelesningen. Hva som setter meg ut mest- det faktum at det dingler en pupp nesten oppi trynet mitt eller det at eieren ikke ser ut til å ense at puppen henger ut- vet jeg egentlig ikke.
Kanskje er det defekter på meg, og kanskje er en barselgruppe en fin terapi da.
Så har du Facebook-statusene som: "Rakk akkurat å tørke støv i alle vinduskarmene og henge opp nye gardiner før barselgruppa kom! Hjerte! Hjerte! Hjerte! Gledings! Hjerte! Hjerte! HJERTE!!!!" Herrefred. Kom gjerne, men regn med å bli løpt ned av en selskapssyk hybelkanin innenfor ytterdøra. Eller hunden. Premie til den som ser forskjell.
Og så er det noe med at man skal møte en gruppe nye mennesker hvis eneste fellesnevner i verste fall er at man på et eller annet vis har blitt mor i april 2011. Jeg skal slenge meg med barselgruppa der hvor vi bygger hus, og regner ikke med å møte kjentfolk. Er jeg eldst? Er jeg yngst? Er alle andre batikkmønstrede bæresjalmødre med nepeshake på innerlomma eller potensielle deltakere til neste omgang av "Unge mødre"? Kanskje kjenner alle hverandre fra før og jeg stiller med hundre meter tillegg i forhold til å knytte nye vennskapsbånd? Og gud hjelpe meg, kanskje begynner jeg å skravle og le den høye, falske latteren som ikke er latter som jeg ler når jeg ikke vet hva annet jeg skal gjøre og er redd jeg begynner å grine av den idiotiske skravlingen jeg setter i gang med når jeg kjenner at mine indre, sosiale akrobat har gått i hi, hvis jeg ikke holder skravla og latteren i gang? Ouch.
Jeg får møte opp og smile og være veldig opptatt med småtten og holde kjeft. Greier det, jeg.
...Sikkert!
Og egentlig håper jeg at jeg finner kjemien med noen. Det kan jo hende. Jeg er jo tross alt ikke forutinntatt i det hele tatt og stiller med et åpent sinn.



Denne barselgruppa har holdt sammen i ti år!



Jeg baker skuffkake. Bare DET. Skuffkake, faktisk. Jeg er så sikker på mine bakekunster at jeg allerede har røre nummer 2 klar i bollen, den setter jeg i ovnen når jeg har konstatert hva som gikk galt med kake nummer 1.

Skuffkaka er til bingoen på tirsdag. Hah! Snart begynner jeg vel å lage snitter, også.





 

Jeg beveger meg i store sirkler rundt alt håndtverksarbeidet som gjenstår i oppussingen. Klok av skade, må vite. Jeg prøvde å bidra her for noen dager siden. Det skulle jeg ALDRI gjort. Og jeg gjør det aldri igjen. Jeg holder meg til klesvasken, heller. Så ironisk. Tre uker før fødselen til min eldste stod jeg i snøføyka og la kjetting på en semitrailer på vei hjem fra Nederland. Tre uker etter siste fødsel står jeg og baker bingokaker? Det går nedover med gamle helter. Noen vil vel kanskje si oppover- jeg får velge å tro på dem i stedet.

Og sånn er altså starten på et liv som kjerring. Snart greier jeg sikkert ikke å legge om dekk på bilen engang. Følg med i neste uke- kanskje begynner jeg å strikke dorulldokker?








 

4 kommentarer

ripsogvanilje

19.05.2011 kl.22:05

catrine R: Nei som sagt, noen vil vel si jeg gjør framskritt. Jeg kjenner bare angst-tendenser ved tanken på at jeg skal finne på å trives med det. Og barselgruppe ER sikkert kjempestas altså. Senskader fra å være den eneste trailersjåføren på 22 i barselgruppa kanskje? Har stor tro på at jeg i det minste har demografiske fellesnevnere med flere i ei barselgruppe nå, så får jeg heller huske hvordan det var å ikke ha det dersom jeg ser at noen er i den situasjonen :-)

ripsogvanilje

19.05.2011 kl.22:02

Pia: I stand skikkelig corrected! :-P Forresten kan jeg å hekle, så kanskje jeg burde gitt dorulldama en sjans?

catrine R

19.05.2011 kl.22:00

Hihihi, æ flire mæ ihjel!! Ikkje nå kjerringaktig over dæ nei. Ka e galt med å få litt husmortendensa med åran? Har æ og fått te alles store overraskelse!!

Og barselgruppa e faktisk utrolig hyggelig. Det va mi, va litt skeptisk æ og, men vi blei fort en fin gjeng gitt:-)

Pia

19.05.2011 kl.22:00

Den dorulldama er hekla, ikke strikka...

Skriv en ny kommentar

ripsogvanilje

ripsogvanilje

33, Stjørdal

Innviklingshemmet småbarnsmor, eks-trailersjåfør, brudekjolenerd, eks-HR-sjef, Røde Kors-sympatisør og nygift konemor med relativt god selvinnsikt, dårlig tålmodighet og tørr humor. Evner dårlig å skrive ting uten å sette ting på spissen. Venter når som helst en internasjonal utmerkelse for min innsats for menneskeheten ved ikke å ha valgt flygelederyrket. Er skikkelig dårlig med små ting som må danderes og/eller lett går i stykker og setter stor pris på mat som er klissete, elsker rødvin, Italia og alt som kan holde føttene mine varme. Sa opp jobben og tenkte å skrive en bestselger, plutselig. Blogger inntil videre og har en seriøs ambisjon om å betale huslånet med skribleriene mine. Wish me luck.

Kategorier

Arkiv

hits