Dager kommer i alle farger

Våren trenger seg på fra alle kanter. Ti grader, sol som varmer. Klukkingen og sildringen av snø som smelter er så intens at den nesten er distraherende, vinteren fortrenges med så intense vårtegn at en vinterslapp kropp får en brutal oppvåkning. Sommeren ligger i dvale i magen et sted. Det er der jeg kjenner det når våren kommer. Først en gryende følelse av å ha oppnådd noe, før jeg innser at jeg har kommet meg gjennom vinteren. Det fikk sin belønning denne gangen også. Kvelder med påkledning en polekspedisjon verdig for å makte å legge seg på tempurmadrassen som er så kald at den kjennes som stein, vinterdyne, pledd og et klamrende grep rundt kjæresten som fyller rollen som verdens største varmeflaske.

Deilige våren.
Lukten av snøfri veikant.
Lyden av malplasserte piggdekk på bar asfalt full av strøsand.
Lyden av nye småsko som taktfast hopper tau mot bar bakke.
Lyden av unger som ikke skjønner hvorfor det ikke går an å gå i bikini og løpe i vannsprederen selv om gradestokken viser 10,5 grader.
Årets første skitne hestehov i et bittelite glass, halvparten opp-ned, noen på tvers.
Oppdagelsen av skrujernet som forsvant i fjor.
Kanskje oppdagelsen av forlovelsesringen som falt av under snømåkinga..?
Lyden av sykkelpumpe.
Følelsen av at verden er i ferd med å åpne seg og slippe oss ut fra det trange vinterhalvåret.





Det er så mye å være glad for og å bli glad av når våren kommer. Så mange lyseblå dager, så mye energi i lufta.

Så da er det så urettferdig av meg å kalle en solskinnsdag som dette for grå. Men jeg går og tenker på noe treneren på hundedressurkurset sa. Jeg må få hunden til å foretrekke meg. Klart jeg må. Det er derfor de er menneskets beste venn; alle trenger å bli foretrukket. Det er derfor man gifter seg. Ens beste venner er de som foretrekker en. Det er derfor foreldres kjærlighet må være betingelsesløs, for da har man ikke lov til å foretrekke noen andre. Og det er desto mer sårende når foreldre glemmer akkurat det.
Men jeg går og gnager på dette.
Hvem foretrekker meg over andre alternativer?
Jeg får mange svar på hvorfor ingen gjør det, og mange gode grunner. Takk til mitt hjelpsomme hode... :-S

Det hjalp å gå ut med min beste venn og ei pannekake, han foretrakk meg virkelig. I ti minutter, til pannekaka var borte, da foretrakk han en forbipasserende...

Men sånn er det. Sola bryter vel gjennom igjen. Man må bare kjempe litt for det innimellom. Jeg vinner dette slaget også til slutt. Det er jo vår :-)





Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

ripsogvanilje

ripsogvanilje

33, Stjørdal

Innviklingshemmet småbarnsmor, eks-trailersjåfør, brudekjolenerd, eks-HR-sjef, Røde Kors-sympatisør og nygift konemor med relativt god selvinnsikt, dårlig tålmodighet og tørr humor. Evner dårlig å skrive ting uten å sette ting på spissen. Venter når som helst en internasjonal utmerkelse for min innsats for menneskeheten ved ikke å ha valgt flygelederyrket. Er skikkelig dårlig med små ting som må danderes og/eller lett går i stykker og setter stor pris på mat som er klissete, elsker rødvin, Italia og alt som kan holde føttene mine varme. Sa opp jobben og tenkte å skrive en bestselger, plutselig. Blogger inntil videre og har en seriøs ambisjon om å betale huslånet med skribleriene mine. Wish me luck.

Kategorier

Arkiv

hits