En hjertelig takk

Jeg vil sende et hjertelig, digert TAKK til alle som har kommet med reaksjoner på reportasjer i Trønderbladet, VG og Kamille den siste uka.

Nå er alle boards i busskur og kjøpesentre på vei ned, TV-reklamene slutter vel å rulle snart og det gjenstår bare en reportasje på God Kveld Norge i kveld- så lover jeg at jeg skal legge opp naken-karrieren mens jeg er på topp! :-) Jeg tar nok ikke munnen for full om jeg kan garantere at jeg aldri vil bli naken midtsidepike i NOEN som helst publikasjon igjen, haha!


Til OTTAR inkl. sympatisører: nei, jeg føler meg ikke objektivisert. Det kan virke som noen "feminister" har så sterke fobier mot kvinnekropp at de burde hatt en solid dose terapi selv. Og nei, jeg føler på ingen måte at jeg er med på å gjøre kvinner til salgsvare. Når Kamille nå meldes utsolgt i flere områder, tror jeg at vi har solgt inn budskapet vårt; sånn er vi, vi er forskjellige, og det er søren meg bra nok. Og vi har et sett med historier til våre bilder som er ekte, men neppe unike; mange kvinner kjenner seg igjen. Det har vi erfart den siste uka!
Hvis noen skulle synes det var behagelig å se bildene av oss ni damene i nettoen, så tar jeg det som et kompliment som forteller meg at vi har rett; vanlige norske damer er bra! Og merk- vi sier ikke at det er noe galt med å se ut som en supermodell heller. Det er bare det at de fleste ikke gjør det....

Til de som tror at jeg er med i OTTAR: Haha, nei! :-D

Til de som lurer på hvorfor man må kle seg naken for å fortelle en historie: Det må man selvfølgelig ikke. Men i dette konseptet var det den perfekte måten å understreke historiene våre. Jeg synes det ble kjempelekkert og verdig.

Egotripp? Halvparten egotripp, halvparten håp om å gjøre noe positivt for andre.
Det er ikke lite jeg har brettet ut forholdet mitt til meg selv og min kropp. Men for å være helt ærlig, det føles som å ha holdt pusten i femten år og endelig komme til overflaten for å puste. Det var jo ikke så skummelt når alt kom til alt. Man kunne jo kanskje tro det måtte gå an å lese "The Secret" eller ta et selvtillitskurs eller ganske enkelt bare bestemme seg for å lytte til sin egen sunne fornuft. Men de som kjenner meg er vel neppe så overrasket over at jeg tyr til mer drastiske virkemidler enn som så. Jeg har vel fått høre så lenge jeg kan huske at "jada jada, du trenger ikke overdrive" og "ro ned litt nå". Og tja, kanskje er det akkurat det jeg kan gjøre nå? Jeg har sprengt noen vegger både rundt meg og i meg de siste to ukene. Funnet ut at hvis dette er meg, så får det være sånn. Jeg gidder ikke late som for andres del. Og jeg gidder ikke skamme meg over at jeg er som jeg er. Både på den ene og den andre måten!




Man må skille mellom det som handler om å forbedre sine evner og kontinuerlig jobbe for å bli et bedre menneske, og det å strebe etter kvaliteter og evner man ikke har. Jeg har brukt nok tid på å prøve å bli noe jeg ikke er eller nå mål andre har satt for meg, eller som jeg innbiller meg selv at jeg må nå. Hvordan skal jeg kunne lære mine barn å være glad i seg selv som de er hvis jeg forakter meg selv?

Jeg ender garantert opp i et kjent mønster; stille uoppnåelige krav til dem fordi jeg ikke greier å oppnå mine egne.

Til slutt, om Kamille: På mange måter er Kamille "nok et" glanset ukeblad. Men en liten ting skiller dem fra andre; de har fattet en beslutning om å ikke være nok et slankeblad. Flere behandlingssteder for spiseforstyrrelser tillater ingen typiske moteblader- med unntak av Kamille. Redaktør Kjersti Mo kastet selv klærne for denne saken. Journalisten, Åslaug Birgitte Græsvold, har endret og presisert og formidlet og informert til den store gullmedalje, og som objekt (nei, Ottar, ikke som i salgsvare men som i intervjuobjekt) har jeg følt meg dønn ivaretatt og respektert i alle mine ønsker og krav underveis.

Igjen, tusen takk for alle tilbakemeldinger, fra kjente og ukjente. Det har vært noen våte øyekroker her innimellom...

Dette har betydd veldig, veldig mye for meg, og kun i positiv forstand. Jeg leste Ellos-katalogen i går og kikket på klærne, ikke på hvordan modellene så ut og hva som skilte dem fra meg. Jeg skjønner hvor teit det må høres ut- en oppegående kvinne på 31 og mor til to- men det er et kvantesprang for meg. Det får være en så stor klisjé som det bare vil- men husk at DU er god nok akkurat som DU er, på grunnlag av de kvalitetene DU har!!




 

 

2 kommentarer

ripsogvanilje

13.03.2011 kl.09:20

Roy-Kenneth: Både du og jeg kunne stilt som covergirl for FHM- de retusjerer til det ugjenkjennelige uansett ;-)

Roy-Kenneth

12.03.2011 kl.19:46

Glidd lett inn i FHM å du sjø Torunn. Kanskje dæm ringe endag....? :)

Skriv en ny kommentar

ripsogvanilje

ripsogvanilje

33, Stjørdal

Innviklingshemmet småbarnsmor, eks-trailersjåfør, brudekjolenerd, eks-HR-sjef, Røde Kors-sympatisør og nygift konemor med relativt god selvinnsikt, dårlig tålmodighet og tørr humor. Evner dårlig å skrive ting uten å sette ting på spissen. Venter når som helst en internasjonal utmerkelse for min innsats for menneskeheten ved ikke å ha valgt flygelederyrket. Er skikkelig dårlig med små ting som må danderes og/eller lett går i stykker og setter stor pris på mat som er klissete, elsker rødvin, Italia og alt som kan holde føttene mine varme. Sa opp jobben og tenkte å skrive en bestselger, plutselig. Blogger inntil videre og har en seriøs ambisjon om å betale huslånet med skribleriene mine. Wish me luck.

Kategorier

Arkiv

hits