Vi emigrerte

Siden dusjen er ute av funksjon og vi har flyttet til en slags hybeltilværelse på stua i påvente av at sopp/fuktproblemet på bad/soverom blir utredet, emigrerte vi til (potensiell/kommende, alt ettersom hva spåkula jeg ikke har sier for noe) svigers på Levanger i helgen.

Der er det deilig å være! "Svigermor" er så energisk at latmark i mils omkrets skygger banen. Hun er av typen som gjør et sveip over huset og med et magisk VOOOSJ er alt på stell på null komma niks. Og så slapper hun bare helt av etterpå. Hvordan gjør hun det? Det der er en egenskap jeg ønsker meg når jeg blir stor. Når jeg skal "sveipe" over huset blir jeg bare matt og vet ikke i hvilken ende jeg skal begynne, så jeg flytter noe rot herifra til derifra, legger på en ren duk som er nystrøket, om enn bare i tankene mine, får den relativt flat ved å sette ting på alle fire hjørnene og så samler jeg alle klærne jeg ikke orker å rydde og stapper dem i en ledig skittentøyskurv. Ikke akkurat VOOSJ, men man får legge godviljen til. Ren duk er ikke verst! Men når jeg kommer så langt som å nyte den rene, bare LITT skrukkete duken, er det sengetid, for hele dagen har gått med- jeg surrer gjerne rundt i forvirret tilstand og skjønner ingenting i en time mellom hvert nyttige grep.


Planen for lørdag har vært klar lenge; Åre og heldag i alpinbakkene. Jeg har gledet meg og skibuksa går fortsatt på. Tyngdekraften ville vært på min side i alpinbakken. Meeen... sendte gemalen og den minste av bøllebarna på skikjøring og ble hjemme med moren hans og størstefrøkna. Vi slappet heeeeelt av.... verdien av å være i forpleining hos denne damen skal ikke undervurderes. Ligge på lading. Sitte på lading. Stå på lading. Bli matet og pratet med og ikke komme over rolig hvilepuls en eneste gang.

Avslappende helg hos "svigermor"


Gjorde en morsom... eller morsom, det var egentlig ganske bekymringsverdig... observasjon av snuppa som ble igjen sammen med oss. Vi stakk på kino klokka fire, og kjøpte popcorn. Etterpå stakk vi innom butikken like ved og kjøpte med smågodt til lørdagsbarne-TV. Tuppa begynte med popcornet, spiste av det konstant gjennom hele filmen og spiste deretter konstant av smågodtet til alpinistene kom hjem rundt halv ni. Hånden gikk altså konstant i én nærmest uavbrutt bevegelse i skytteltrafikk mellom godteri og munn i 4,5 timer, uten at hun så ut til å ofre det en tanke at hun spiste på noe. Klokka ni var det taco, og hun ble mett etter ett tygg. Da tenker jeg; hvor sitter metthetsfølelsen?  (Du tenker sikkert: hvorfor fikk hun lov av moren? Jeg innrømmer at hun ble offer for min forskertrang. Hun pleier ikke få riktig så fritt leide til godteri, selv på en lørdag!).
Metthetsfølelsen kan neppe sitte i underbevisstheten, eller rent fysisk i magen, ser det ut til? Spiser vi virkelig mye mer bare fordi vi har fokus rettet mot noe annet mens vi spiser? Jeg er jo godt kjent med konseptet TV og godteri, rett og slett skikkelig dreven :-) Men det var skremmende å se hvor tilsynelatende ubevisst man putter det i seg., og i hvilke mengder.. Hvor mye mindre godteri kan man spise hvis man unngår å ha det stående innen rekkevidde når man ser TV? I løpet av et helt år? Jeg snakker ikke primært vekt her, men helse. TV-snacks er ikke assosiert med antioksidanter og proteiner... herdet fett og meningsløse karbohydrater, derimot...

Neste helg vurderer jeg å innføre én liten sånn eventyrmelkesjokolade til lørdagsgodt, og kreve at den blir inntatt ved kjøkkenbordet uten distraksjoner. Sakte, i tjue biter. Og så kan vi sette oss på stua og se barne-TV og spise brokkoli etterpå. Nå skal det bli andre boller. Nei, ikke boller. Knekkebrød, kanskje.

Men først litt snacks- til søndagsfilmen ;-)






 

 

7 kommentarer

Havfruen83

08.03.2011 kl.17:38

Ikke stort mer enn det tror jeg..ha ha L.O.L Syns katten min har noe utrolige stillinger å sove i jeg,men denne tok kaka:)

ripsogvanilje

07.03.2011 kl.20:47

Tove: Takk! :-) Spent på broccolien æ å ja :-D

ripsogvanilje

07.03.2011 kl.20:45

Havfruen83: Haha, ja den er egentlig mitt forbilde... hvor mye mer avslappet kan man egentlig bli? :-D

ripsogvanilje

07.03.2011 kl.20:43

Ann-Sølvi: Det er godt å ha en sånn plass å dra til :-)

Svosjekoden er for meg også heeelt i det blå... men jeg må ærlig innrømme at det ikke har noe med støvsuger-ryttere eller små Nansen'er å gjøre, det må være et eller annet gen jeg ikke fikk. Eller kanskje er det gen'et mer som visdomstenner, bare at mitt aldri har vokst ut? Fortsatt håp...? Utkrysningslister er en fin ting!

Havfruen83

07.03.2011 kl.18:24

ÅÅÅÅÅ...den hunden var bare sååå skjønn da:)

Tove

07.03.2011 kl.12:10

Hei. Du skriv så godt torunn,sett å småflire hele tia når æ læs innlegga din:))

Å lykke t me broccolien si æ bærre;)))

Å den hunden der,han har d bra sjer æ.så bra bilde:)

Ha en god dag:)

Ann-Sølvi

07.03.2011 kl.10:19

Sånn er det å være hos min svigermor også! Modern og, for den saks skyld. Det er en sann luksus å komme på besøk, gjerne til dekket bord. Vertskapet er i tillegg oppriktig interessert i våre håpefulle og "avlaster" oss mer enn gjerne de timene vi er der. Om huset står på hodet når vi drar, er det egentlig bare positivt... Barna må få utfolde seg, og vi er aaaaalt for strenge!

Svosjing er en kunstform jeg også sliter litt med...Får liksom ikke knekt koden. Har dog en liten mistanke om at hemmeligheten kan ligge i at de får svosje rundt uten at noen skal sitte på støvsugeren, henge på vaskestaven, utforske dobøtta på badet, lage lunsj selv, teste ut den nye tekstilmarkøren etc. Har mao et håp om at jeg en vakker dag vil beherske svosjekunsten, herunder det å få duken glatt! Ser frem til neste blogginnlegg :-) Ann-S.

Skriv en ny kommentar

ripsogvanilje

ripsogvanilje

33, Stjørdal

Innviklingshemmet småbarnsmor, eks-trailersjåfør, brudekjolenerd, eks-HR-sjef, Røde Kors-sympatisør og nygift konemor med relativt god selvinnsikt, dårlig tålmodighet og tørr humor. Evner dårlig å skrive ting uten å sette ting på spissen. Venter når som helst en internasjonal utmerkelse for min innsats for menneskeheten ved ikke å ha valgt flygelederyrket. Er skikkelig dårlig med små ting som må danderes og/eller lett går i stykker og setter stor pris på mat som er klissete, elsker rødvin, Italia og alt som kan holde føttene mine varme. Sa opp jobben og tenkte å skrive en bestselger, plutselig. Blogger inntil videre og har en seriøs ambisjon om å betale huslånet med skribleriene mine. Wish me luck.

Kategorier

Arkiv

hits