Bulimi handler ikke om å kaste opp

Jeg er bokstavelig talt helt avkledd i et glanset ukeblad denne uka. Helt avkledd er også det jeg har å fortelle. Hvorfor jeg kler av meg for å fortelle min historie..?
Jeg har ikke et desperat ønske om å få oppmerksomhet, verken for kroppen min eller for hvem jeg er.
Jeg vil gjøre det for min egen del; gå i strupen på mitt eget negative selvbilde og komme dårlig selvtillit til livs en gang for alle.
Jeg vil gjøre det for andre; når jeg står på trykk med bilde og historie, handler det ikke om meg. Det handler om å være stolt av det man har, og gi det man ikke har mindre oppmerksomhet. Noe mange av oss kvinner, og sikkert en god del menn for den del, ikke er flinke nok. Det rammer oss selv og det rammer de rundt oss, fordi jeg tror at når vi ikke er rause mot oss selv kan vi heller ikke være det med andre. Ikke nok, i hvert fall. Hadde alle vært rausere med seg selv hadde janteloven hatt en mørk fremtid.

Det er en beretning om at bulimi handler om veldig mye mer enn å kaste opp. Det handler kanskje minst av alt om å kaste opp.





Det de fleste forbinder med bulimi, er nok den konkrete handlingen det er å kaste opp etter å ha spist. Dernest er det koblet med overspising og slanking. Bulimi KAN ha sammenheng med slanking, men til forskjell fra andre spiseforstyrrelser som anoreksi så er ikke dette nødvendigvis kjernen av problematikken. Dessuten oppdager nok alle som har hatt befatning med bulimi at så fremt det ikke er en spisevegring knyttet til dette, fungerer det elendig som slanke"kur". Tvert i mot! Overspising KAN også være koblet til det. Men ikke alltid.

Det å kaste opp er bare den fysiske manifestasjonen av en rekke bakenforliggende forhold. Man har vært gjennom en tankerekke før man går og stikker fingeren i halsen. Gjerne flere. Og de er gjerne trigget av negative automatiske tanker. Hva man har negative tanker om, tror jeg kan være alt fra om man har det ryddig nok i nøkkelskapet til om man har flat nok mage. Og alt i mellom, og en kombinasjon av alt. Men jeg skal uttale meg minst mulig om hvordan andre opplever det. Jeg kan med sikkerhet bare uttale meg om meg selv.

Det er ikke ofte jeg utøver bulimi. Det er lenge siden sist, og det har vært veldig sporadisk de siste årene. De første årene etter at jeg oppdaget denne... muligheten, tok det helt av. Da jeg var nitten-tjue hadde jeg et matbudsjett som overstiger de fleste storfamiliers matbudsjett. Kastet opp ti ganger om dagen og det var stort sett det dagene dreide seg om. Men det er lenge siden nå. Jeg husker ikke hva jeg tenkte den gangen, hva som trigget det. Jeg tror årsakene har endret seg med alder og livssituasjon.

Det at jeg ikke har kastet opp med vilje de siste årene betyr ikke at jeg ikke har hatt bulimi. Det er som å si at en alkoholiker ikke er alkoholiker lenger hvis han slutter å drikke. Det vil alltid være med en, man vil alltid ha grunner til å gjøre det. Grunnene ti l å gjøre det er enkle å finne, det er mye mer jobb å finne grunner til å la være. Og tankesettet som gjør at man finner grunnene ligger der. Jeg har prøvd å jobbe med mitt tankesett. Helt konkret har jeg prøvd å drepe de negative automatiske tankene. De jobber hardt, er på hele tiden og bidrar til å gjøre meg til min egen aller største kritiker. De som sier at "dette var din skyld, fordi du er så jævla evneveik" hver gang noe går skeis, det være seg lørdagsgrøten eller noe med langt større konsekvenser. Jeg har lært å si til dem at greit, velkommen inn til mitt hode, du må gjerne gå rundt her og gnåle for meg, men jeg har andre ting å gjøre enn å høre på deg. Så har jeg som en motvekt prøvd å tenke løsningsorientert.

-Hvorfor brente grøten seg?
-Fordi jeg gikk på badet og brettet klær i stedet. Man kan gå på badet og brette klær mens man koker grøt uten å være evneveik.
-Hva skal jeg gjøre for at grøten ikke skal brenne seg neste gang?

-Da må jeg slutte med det og stå ved grøten til den er ferdig.

Så enkelt og så vanskelig.

Jeg er ikke et utpreget konkurransemenneske- men jeg konkurrerer alltid med meg selv, uansett hva jeg gjør. Og jeg vinner sjelden- men oftere nå enn før! :-)


Det står en fabrikk full av fyrverkeri i bunnen av hjernen som tok fyr da jeg var liten, innbiller jeg meg, og det smeller og spraker i hytt og pine uten at jeg noen gang har greid å få kontroll på det. Den delen av hjernen som er intakt med et snev av systematikk og logikk går på høygir, men har problemer med å overdøve den konstante underholdningen fra fyrverkeriet. Noen ganger er det bare en og annen pinnerakett fra en dårlig familiepakke som smeller, andre ganger tar tjue batteri fyr på samme tid. En krigssone, ideelle arbeidsforhold for sabotører. Jeg er et vandrende Afghanistan.


Jeg har lært meg effektive kampteknikker som tar knekken på de fleste troppene av negative tanker. Men noen er mer standhaftige enn andre. Som i Afghanistan, for å fortsette den analogien, har de forskjellige grupperingene forskjellig motivasjon for sine angrep på min sunne fornuft.

En gruppering som har vist seg ekstremt standhaftig, er den som forteller meg at jeg ser skikkelig elendig ut. Den er særdeles informativ av seg, denne grupperingen. Og den har skaffet seg noen fort inni hjernen min. Derfra sender den ut effektiv og målrettet propaganda. Ikke bare har den lært meg om alt som er feil med meg, jeg har også lært om alt kjæresten min synes er feil med meg. Og han er informert, bevares. Han slipper å lure på hvilke fysiske preferanser han har, det har jeg helt klart for meg og har delt villig med ham.

Noen preferanser HAR han jo også.
Det er jo ingen big deal i det hele tatt.
Det er jo meg han er glad i.
Har jeg ikke jeg en forlovelsesring? Som jeg ikke har truet meg til, vel å merke? :-)
Og han sier jo at han liker meg for meg, selv om det finnes andre damer i verden som ser bra ut.
Om han synes en eller annen har pene bein- SO WHAT?
Om han synes noen har pent hår- SO WHAT?
Om han synes noen har fin rumpe- SO WHAT???

-Jeg greier nesten å overbevise meg selv. Det høres fornuftig ut. Det ville jo vært fullstendig irrasjonelt å tenke på noen annen måte. Og jeg har overhodet ingen frykt for at han skal finne noen andre. Om han finner noen andre, tror jeg dessuten muligheten for at han går på Cheryl Cole, Anne Rimmen eller hun ene legen i House er ganske liten... (Alle tre damer som jeg har tynt ut av ham at han synes er søte, og brukt det mot ham i alle situasjoner for alt det er verdt i ettertid. Skikkelig sympatisk, jeg ser det gjør meg til ei skikkelig bra dame...... Gjett hvorfor jeg sluttet å se House, yndlingsserien min. Jeg gremmes...).

Men da kommer propagandaen ulende rundt ørene på hver fornuftige celle i hodet mitt.

Klart det er en big deal. Han går jo helt sikkert rundt og tenker KONSTANT på at det finnes finere rumper enn min, og ville gitt høyrearmen for ei dame med finere stuss enn deg selv. Sannsynligvis synes han at ALLE damene han kjenner har finere stuss enn deg, og du skal ikke se bort fra at han finkjemmer Facebook for alle bilder som kan vise antydning til stuss bare for å få et glimt av noe som er bedre, for å holde ut det neste døgnet med den saggete ku-rævva di. Håret ditt makter han knapt å se på, ikke er du blond og ikke har du myke krøller. Du har jo bare døll-brunt kjønnshår med litt lengde på på hodet. Og beina, come on... de har hår, du har tørre legger og skikkelig rotete knær, føttene ser ut som de tilhører en oldemor. De tærne der kommer aldri til å egne seg i noen reklame, ikke engang som FØR-bilde i en fotsoppreklame, de er beyond sopp-jævlige.

Og så videre. Så da kan det fort skje at jeg synes det er litt vanskelig å bare gå rundt og ikke bry meg om at de går rundt i hodet mitt og gnåler. Det kan fort skje at det går skikkelig inn på meg, for jeg ser mine egne rasjonelle tanker synke langt ned i kvikksand og makter ikke å hente dem opp igjen.

Og da kan det fort skje at jeg kompenserer med å stikke fingeren i halsen. Men jeg har ikke gjort det. Ikke på LENGE. Men om jeg hadde gjort det, så hadde det ikke endret på noe særlig. Det er ikke det som er greia.

Det er ganske nøyaktig 3 måneder til termin, og jeg har spydd meg gjennom det meste av svangerskapet- , men ikke med vilje. Hyperemesis gravidarum, ekstrem svangerskapskvalme. I første trimester var det verst, gikk ned mye, fikk ikke i meg næring og ble til slutt innlagt for å få intravenøs næring. Så har det gått opp og ned siden. Man skulle tro at det var en smal sak for en dreven bulimiker å spy. Men det er pyton. Det er SÅ pyton. Jeg kan ikke få uttrykt hvor lei jeg er av det. Men jeg ser positivt på det; kanskje blir jeg rett og slett vaksinert mot å stikke fingeren i halsen i fremtiden.

Jeg har brukt mye tid på å forbanne alle de jævla modellene som går svangerskap etter svangerskap uten å få så mye som en ripe i lakken. Victoria?s Secret- engler som løper ut av fødestua og inn på catwalk?en og svinser rundt som veltrente attenåringer. Eller som rett før de skal på fødestua ser ut akkurat som de pleier, bare med en kulerund, plettfri mage. Faens kjerringer.

De siste ukene, faktisk siden fotoshoot'en med Kamille i Oslo, har jeg bare svinset rundt selv. Ikke plaget kjæresten med påstander eller spørsmål han MÅ svare på. Ikke ukjempet noen slag å snakke om inni hodet mitt. Ikke følt meg jævlig. Jeg har vurdert å fortsette å se House igjen. Og så har jeg sett på bildet som ble valgt ut til Kamille, og jeg er så stolt. Da jeg så det første gangen satt jeg bare og smilte. For det er meg, det er virkelig meg. Det er mine arr, mine asymmetrier, mine imperfekte linjer, mitt lille hode. Men jeg synes det er så fint, og jeg har aldri sett meg selv på den måten. Om jeg forsøker, greier jeg ikke å framprovosere en negativ tanke, eller en selvdestruktiv sammenligning med en eneste superdame.

Jeg er ikke så naiv at jeg tror det ikke kommer til å gi seg utslag på andre områder. Likevel tar jeg meg råd til å nyte denne roen. Det er lenge siden jeg har kjent på den.

For en som ikke har hatt sånne tanker, må dette virke utrolig søkt, kanskje overfladisk. Det jeg vil understreke er at denne typen negative automatiske tanker kan komme om hvilke som helst emner, og det kan i utgangspunktet skje hvem som helst. Om de tar over i så stor grad at de fører til en diagnose, er ikke så viktig. Det viktigste er å være klar over hvordan de jobber og å være klar over at det går an å jobbe med dem. Man blir kanskje aldri kvitt dem, og når man har nedkjempet dem på ett felt kan de angripe et annet. Men man har kommet langt om man er klar over dem. Enda lenger kommer man om man er åpen om det. Det har ikke jeg vært, foruten til min forlovede og noen ganske få andre. Det føles godt å være det. For akkurat som bildet av meg i Kamille, er dette også meg.

Det er sånn jeg er. Dette er sannheten, og hvis dette er sannheten, er det da ikke så ille- for det kunne da vært mye verre?

13 kommentarer

Havfruen83

08.03.2011 kl.17:37

Ja det er kansje det...ikke lett å forstå selv heller..sånn egentlig når jeg tenker meg om.

ripsogvanilje

07.03.2011 kl.20:44

Havfruen83: Det er kanskje for mye forlangt at andre skal forstå det i det hele tatt?

Og takk :-)

Havfruen83

07.03.2011 kl.18:34

Spiseforstyrrelser handler om (som du sier) ALT annet enn slanking,det er bare ikke så lett å forstå for en som ikke har vært der selv...

Syns du skriver utrolig bra, veldig tøft gjort å stå frem med dette:)

ripsogvanilje

06.03.2011 kl.17:27

tuva: Takk!!! :-)

ripsogvanilje

06.03.2011 kl.17:26

Rita K: det e fordi det e mæ du kjenne det da :-P Tusen takk, det e selvfølgelig vældi godt å få den tilbakemeldinga- sett stor pris på det :-)

ripsogvanilje

06.03.2011 kl.17:21

Kristin: Det var en kjempehyggelig tilbakemelding! Håper mine erfaringer kan være til nytte- om enn bare bittelitt! :-)

Lykke til!!

ripsogvanilje

06.03.2011 kl.17:17

Catrine R: Takk! Du er ikke så verst nydelig selv du!!

ripsogvanilje

06.03.2011 kl.17:15

Anonym: Anorektikere har i høyeste grad sin individuelle historie, og sitt høyst unike sykdomsbilde. De forskjellige typene spiseforstyrrelser opptrer alene eller i kombinasjon med både hverandre- og andre psykiske problemer. Jeg beklager om jeg har formulert meg sånn at det virker som jeg ikke anerkjenner akkurat det, for det er jo noe jeg synes er kjempeviktig å være klar over: disse problemene er ikke stereotype og de stikker dypere enn "skin deep"!

06.03.2011 kl.16:09

"Bulimi KAN ha sammenheng med slanking, men til forskjell fra andre spiseforstyrrelser som anoreksi så er ikke dette nødvendigvis kjernen av problematikken".

FEIL. Slanking er aldeles IKKE nødvendigvis kjernen til anoreksi! Og bare så det er sagt, veldig mange anorektikere kaster også opp.

Catrine R

06.03.2011 kl.12:31

Du e så nydelig:-) Utrolig fint å lese og ikke minst lærerikt. Synes det e tøft at du står fram med det her. Du e et forbilde, Torunn!!! Klæmma!!

Kristin

06.03.2011 kl.01:12

FOR et skrivetalent du har!!

Kjenner jeg blir helt misunnelig her jeg sitter. Sliter også med 'bulimiske tendenser' (liker ikke å kalle meg selv for bulimiker!) i en alder av 20 år, og jeg må si; for en inspirasjon. Dette kommer til å sitte i meg i lang, lang tid fremover. Thumbs up for you, girl! :)

Rita K

05.03.2011 kl.21:16

Du e modig, Torunn. Og utrolig flott! D e dæ man legger merke t når man ser på bildet med alle daman i Kamille!

tuva

05.03.2011 kl.15:40

Woah! Utrolig bra skrevet. Deg skal jeg lese mer av. Og du har så rett, bulimi kan handle om helt andre ting enn slanketanker..

Skriv en ny kommentar

ripsogvanilje

ripsogvanilje

33, Stjørdal

Innviklingshemmet småbarnsmor, eks-trailersjåfør, brudekjolenerd, eks-HR-sjef, Røde Kors-sympatisør og nygift konemor med relativt god selvinnsikt, dårlig tålmodighet og tørr humor. Evner dårlig å skrive ting uten å sette ting på spissen. Venter når som helst en internasjonal utmerkelse for min innsats for menneskeheten ved ikke å ha valgt flygelederyrket. Er skikkelig dårlig med små ting som må danderes og/eller lett går i stykker og setter stor pris på mat som er klissete, elsker rødvin, Italia og alt som kan holde føttene mine varme. Sa opp jobben og tenkte å skrive en bestselger, plutselig. Blogger inntil videre og har en seriøs ambisjon om å betale huslånet med skribleriene mine. Wish me luck.

Kategorier

Arkiv

hits