Vi er bra nok akkurat som vi er!

Jeg har aldri markert 8. mars. Det har litt med tiden jeg har vokst opp i, jeg har aldri følt at jeg har hatt færre rettigheter som kvinne enn det menn har. Den eneste 8. mars jeg kan huske hva jeg gjorde, var da jeg som 14-åring hadde eksamen på mannequin-kurset jeg gikk på i Trondheim. Den gikk ikke veldig bra, og de skyldte på holdninger. Min reaksjon på at de gnålte om at vi, en gjeng 14-15-årige jenter, innenfor normal-BMI, noen litt under, skulle slanke oss noen kilo uansett utgangspunkt, var å ha med en kjempediger Snickers som jeg spiste på under eksamen. Visst ville jeg bli modell, jeg ville bare bli det som meg selv. Selv om jeg forlengst var blitt gjort oppmerksom på at jeg burde tenke over hvordan jeg så ut, hadde jeg fortsatt nok guts til å tenke at jeg var bra nok som jeg var. Det skulle endre seg mye de neste 15 årene, og den kulørte presse skal gjerne få brordelen av skylda for det.

Mange ukeblader sikrer seg fremtidige lesere ved å ha et kjempeoppslag på forsida om Gunda som har gått ned 15 kilo uten å endre på nesten noe i kostholdet, bare bytte ut all maten med rabarbrasaft i etpar måneder. Men den forsiden ser du ikke før du har nappet bort omslagsheftet med "20 deilige sommerbløtkaker".

Har også sett flere artikler som tilsynelatende hyller den formfulle kvinnekroppen, men inneholder masse tips om hvordan man skal kle seg slankere. Så da var det tynn som telte likevel..?

Når det er sagt- det er absolutt ingenting galt med å være tynn. Tro om det er mange tynne og slanke damer som er lei av å få kommentarer om at det er noe galt med dem FORDI de er tynne?
Det skal ikke være enkelt.. :-)

Jeg er kjempestolt over å markere min første kvinnedag. Vi har alle formelle rettigheter og på mange måter ingenting å klage på. Vi trenger ikke markere den fordi MENN trenger å forstå at vi er bra nok. Vi trenger å markere den fordi KVINNER trenger å forstå at vi er bra nok som vi er!
Jeg går i "tog" sammen med 8 fantastiske kvinner fra hele landet. Vi har delt en fantastisk opplevelse, og det har vært en opplevelse helt siden dagene i Oslo for en drøy måned siden som går langt utover det å bli stylet og fotografert av to virkelig flotte fyrer, Jan Thomas og Christopher, og teamet deres. Både historien min og bildet mitt er helt uretusjert, det er sånn det er. Og kanskje er det noen som kjenner seg igjen?

Min kropp bærer på en historie og et liv. Det gjør din også. Den skal vi bære med stolthet, for den gjør deg til deg og meg til meg. Og uansett om historien har gjort oss sånn eller sånn-

VI ER BRA NOK AKKURAT SOM VI ER!



2 kommentarer

Marit

25.03.2011 kl.21:42

Takk skal du ha!

Sandra Svennes

05.03.2011 kl.22:38

Vakkert og fint skrevet.

Skriv en ny kommentar

ripsogvanilje

ripsogvanilje

33, Stjørdal

Innviklingshemmet småbarnsmor, eks-trailersjåfør, brudekjolenerd, eks-HR-sjef, Røde Kors-sympatisør og nygift konemor med relativt god selvinnsikt, dårlig tålmodighet og tørr humor. Evner dårlig å skrive ting uten å sette ting på spissen. Venter når som helst en internasjonal utmerkelse for min innsats for menneskeheten ved ikke å ha valgt flygelederyrket. Er skikkelig dårlig med små ting som må danderes og/eller lett går i stykker og setter stor pris på mat som er klissete, elsker rødvin, Italia og alt som kan holde føttene mine varme. Sa opp jobben og tenkte å skrive en bestselger, plutselig. Blogger inntil videre og har en seriøs ambisjon om å betale huslånet med skribleriene mine. Wish me luck.

Kategorier

Arkiv

hits