Leggekrigen

Vi har innført senere leggetid for eldstejenta. Det er en uke siden vi bestemte oss for det, og en uke har vi brukt på å stålsette oss.

Hun er ikke så veldig mye eldre. Men å være eldst er for storesøsken et begrep som ikke avhenger av om det er år, måneder eller minutter vi snakker om. Bare spør tvillinger. Eldst er eldst, og det medfører automatisk en del rettigheter.
Å være yngst er noe man stilltiende godtar, men ikke gjør noen sak ut av- i alle fall ikke før man blir bedt om å gjør en oppgave som tidligere har vært forbeholdt den eldste, og som ikke er vanskelig, bare kjedelig. Som å støvsuge. Da er det å være yngst noe som medfører en del fritak.

Så kan man tenke seg at det å være yngst og ha samme leggetid som den som er eldst er en like stor seier som det er nederlag for den eldste. Full forståelse. Tror nok det føles litt som å ønske seg atombombe og å ha fått kloa i plutonium. Det trengs mer enn plutonium for å lage en bombe, men man har allikevel en følelse av overtak bare ved å besitte den ene komponenten.

Vi har forsøkt tidligere. Det medførte protestaksjoner fra den yngste som var så ubehagelige at selv hun som er eldst, og under normale omstendigheter burde håndhevet sine rettigheter som eldst med hard hånd, ikke protesterte da de styrende myndigheter gikk tilbake på avgjørelsen og aksepterte lik leggetid en stund til.

Men nå. Nå har vi stålsatt oss. Vi vet hva som kommer. Vi vet at hun har plutonium og om nødvendig vil forsøke å lage en atombombe. Samme leggetid for den yngste, en time senere leggetid for den eldste. Vi ser en rekke fordeler som er så store at vi nærmest stønner av velvære bare av å forestille oss dem. En og en på badet- ikke to. De kan gjøre leseleksa separat. Det blir mulig å få opp den yngste på morgenen og humørbryteren vil ikke stå på krig i det hun åpner øynene. Sweet dreams... men først Den Store Krigen. Den er i gang!

Søndag kveld kom slutten av vinterferien så bardust på dem at protestene ikke ble så store. I går kveld var det derimot duket for avdekking av fiendens våpenarsenal og vi fikk se en skisse av motstandsviljen.
Halv åtte var det sengetid. Det var så man kunne høre at bryteren kneppet over i "Krig"-posisjon.




-Jeg vil også prøve å legge meg halv ni.
-Det får du ikke. Du trenger mer søvn, og du er yngst.
-Jamen jeg vil prøve.
-Det får du ikke. Du kommer deg ikke opp om morgenen fordi du sover for lite.
-Jamen jeg vil prøve.
-Du får ikke, og nå har jeg forklart hvorfor. Når du kommer deg opp når vi vekker deg, kan vi se på saken.
-Jamen jeg vil prøve.
-Du får ikke, og hvis du ikke går og legger deg nå, må du legge deg enda tidligere i morgen.
-Jamen jeg vil prøve.
-Nå har jeg forklart deg hvorfor! Du får ikke!
-Jamen jeg vil prøve.
-Hvis du sier en gang til at du vil prøve, så..
-Jamen jeg vil prøve.
-I morgen får du legge deg sju!
-Jamen jeg vil prøve.
-Nå går du opp og legger deg.

Omtrent her begynte premieutdelingen hvor Bjørgen skulle få sitt tredje gull, og NOEN var innstilt på å se det... Tuppa ble skyflet ut og opp og i det stussen tok sofaen, trampet et stort troll ned trappa og buset inn dørene til stua og sa:

-Jeg vil prøve.

"Fifth place..."

-Gå opp og legg deg!
-Jamen jeg vil prøve.

Fikk henne på gangen. Tilbake på sofaen. Døra gikk opp.

-Jeg vil prøve.
-Hvis du ikke slutter å si det der nå, så...
-Jamen jeg vil prøve.

I det gullmedaljen ble delt ut var vårt harmoniske hjem en krigssone som kunne gått inn i historiebøkene, om det ble skrevet bøker om slike kriger. Forbipasserende som kunne se tv'en og høre ropene tenkte forhåpentligvis at her bor det skientusiaster.


Motpartens mantra runget og den voksne tålmodighetsstrikken røk på mange steder samtidig. Mens jeg tenkte "Eureka" og lurte på hvorfor vi ikke hadde laget glattcelle i kjelleren før, fikk vår lille furie skyss opp trappa til soverommet igjen, en svett mann kom ned igjen og barrikaderte døra inn fra gangen. Det neste kvarteret foregikk det en konstant avveining mellom hvorvidt vi skulle akseptere at den relativt nye glassdøra antakeligvis kom til å bli knust, for gevinsten av å ha ignorert oppførselen og ropene så lenge at hun gikk lei, eller om vi skulle gripe inn. Da ropene begynte å bli litt håsere og den uregelmessige dunkingen ble mer sporadisk, ble krigssonen inspisert. Om gangen var uorganisert tidligere, var den et hav av møbler og klær nå. Det var gjort en grundig jobb.

Halv ni la eldsteguri seg. Da lå varmeovnen fra soverommet i sofaen etter å ha blitt konfiskert to ganger da den absolutt skulle stå på 35 grader, ikke 20. Klokka på badet var flyttet fram en time. Alt var sikkert en del av en intrikat krigsstrategi man må være 7 1/2 år og yngst for å forstå.

Jeg kjenner at jeg går fra 31 til 37 1/2 på et blunk om denne krigen skal vinnes. Men vinne skal vi. Her trengs ingen Super-Nanny. Her har vi det under kontroll. Jaggu! Velkommen til vårt balanserte hjem :-)




9 kommentarer

ripsogvanilje

03.03.2011 kl.12:29

Anonym: Herlig! Takk, Elin :-D

03.03.2011 kl.10:27

Har nettopp sett deg og de andre tøffe damene i Kamille.Kjempekul og ærlig reportasje om kvinnekroppen!!! Gratulerer! Hilsen Elin, mammaen til Simon Andreas i tredje klasse.

02.03.2011 kl.21:57

Hehehehe, flire mæ ihjel!! Synes æ ser hele scenarioet!!

ripsogvanilje

01.03.2011 kl.21:16

Charlotte: Thanx, glad du har glede av den ;-)

ripsogvanilje

01.03.2011 kl.21:15

Madelen och Synne: Hihi :-) Hyggelig at dere så innom!

Charlotte

01.03.2011 kl.18:11

hehee.. morsomt å lese bloggen diN! Du er flink til å skrive..

MADELEN ELWIN

01.03.2011 kl.18:05

så deg i kamille! :D

ripsogvanilje

01.03.2011 kl.14:38

Sindorella: Takk for det! Jeg føler ansvaret tynge, skal sørge for å opprettholde konfliktnivået på hjemmebane så jeg ikke går tom for inspirasjon. Enkelt! ;-)

Sindorella

01.03.2011 kl.14:22

Ah! Jeg liker bloggen din! Du skriver godt, og jeg flirer masse.

Jeg er ihvertfall fast leser nå :D

Klemm

Skriv en ny kommentar

ripsogvanilje

ripsogvanilje

33, Stjørdal

Innviklingshemmet småbarnsmor, eks-trailersjåfør, brudekjolenerd, eks-HR-sjef, Røde Kors-sympatisør og nygift konemor med relativt god selvinnsikt, dårlig tålmodighet og tørr humor. Evner dårlig å skrive ting uten å sette ting på spissen. Venter når som helst en internasjonal utmerkelse for min innsats for menneskeheten ved ikke å ha valgt flygelederyrket. Er skikkelig dårlig med små ting som må danderes og/eller lett går i stykker og setter stor pris på mat som er klissete, elsker rødvin, Italia og alt som kan holde føttene mine varme. Sa opp jobben og tenkte å skrive en bestselger, plutselig. Blogger inntil videre og har en seriøs ambisjon om å betale huslånet med skribleriene mine. Wish me luck.

Kategorier

Arkiv

hits