Forskjellen på deg og dem

Verdens enkleste form for humor er å ha det moro på andres bekostning. Da gjerne "andre" som ikke er til stede, og aller helst satt i en bås så man kan gange opp moroa med alle andre man kan plassere i båsen.


Ta lilla ppt-sosionomer, lærere som har kommunegrå bob og fløyelsbukse og snakker en eller annen utvannet dialekt (for de får jo aldri jobb der de bor når de er ferdigutdannet, og de møter alltid en fyr og får barn og blir boende, evt tar ham med hjem), menn i femtiåra med pondus og dårlig selvtillit (og dårlig helse som de panikkforbedrer med skyhøye mål som begynner på Birken- og masse fancy utstyr som alle på jobb er kjeeeeempeinteressert i å høre om, tror de), BI-studiner som bruker 3 timer på klesbutikkjobb, 7 timer på tupering av håret, 3 timer på drikking og 4 timer gråtende på et doavlukke med ei brunette, uten å kunne svare på hvor mange øre det går på ei krone ved endt semester, så de bruker neste semesters skolepenger på hair-extensions siden de har tupert og bleket av seg halve hårmanken i det første semestet), eller BI-studenter, med altfor langt hår som ikke er riktig langt heller, med et halvt normert årsforbruk av gugge i så alt står rett ut, barbert brystkasse, fresh ansiktshud etter ansiktsmasken kvelden før, belest på et økonomisk favoritt-tema som de egentlig ikke skjønner en dritt av, lange spisse hvite sko og egne skibriller til after-ski'en på Beitostølen).

Men jeg er altså ikke noen tilhenger av å drive og sette folk i bås, det passer seg ikke.

Men jeg gjør det likevel. Og jeg er jo litt opptatt av hva media kommuniserer til oss. Og altfor opptatt av hvilke idealer jeg oppfatter at vi blir tillært gjennom de mest kommerse mediene. Jeg har lagt en etter en av tidens mest strømlinjeformede damer for hat, av den enkle grunn at de er enda ei sånn der snuppe. Faen ta dem for å gå rundt og se sånn ut, mens jeg er her og ikke evner den enkle oppgave å våkne om morgenen og se ut som en superstjerne. Så det er alle DERES skyld. De der...

Jeg var i Oslo for litt siden og hadde en aldri så liten greie jeg skulle gjøre med blant annet Jan Thomas og Christopher, gullet til Jan Thomas. Og mange andre, riktignok, men de var de eneste jeg hadde hørt om før. Og gjett om jeg hadde mine forestillinger... Dette ble nok en slesk opplevelse, tenkte jeg. Jeg hadde jo i bakhodet at han er med og gir en liten touch til sånne damer som jeg ikke kan fordra, bare fordi de ser bra ut. Eller, fordi de blir framstilt som at de ser bra ut. Og de gjør jo det. Selvsagt. Ellers hadde de jo ikke vært på alle forsidene.

Men så måtte jeg tenke litt etterpå, da. Det var en fantastisk dag, jeg skjønte plutselig hele Jan Thomas-greia. Og den greia er jo så enkel som at han er dritflink med det han gjør. I tillegg til å være en åpenbar ledertype som hadde full kontroll på sin stab, karismatisk, behagelig og tillitvekkende. Og fyren var jo kjempehyggelig!





En annen som er skremmende enkel å sette i bås er Heidi Alexandra, rosablogger som jeg tidligere har henvist til. Her er vi på brunkrem-tupering-og-redd-verden-i-pumps-båsen. Men tenk så bra å bruke bloggen sin til å gjøre et ekte forsøk på å redde verden! Hun er ikke den eneste tenåringen som virkelig TROR på at de har løsningen for hvordan verden kan reddes! Og man kan ikke holde umodne perspektiver mot ei ungjente, da ligger alle ungjenter tynt an. Og det er søren ikke alle ungjenter som gidder å stikke fram hodet med sine egne tanker på den måten. Det er ufjortjent at sånne halvgamle slaskemødre som meg kritiserer henne for det- hun burde hatt honnør. Det er mange andre giddeløse ungdommer som ikke har så my to i seg at de tør akkurat det hun driver med. Så kan man jo mene hva man vil- forøvrig.







Om man skulle være så heldig å finne noen som passer perfekt inn i en bås, så har man antakeligvis funnet noen som er så unike at de ikke hører hjem i den båsen. Og hva angår alle andre man putter i båser- sjansen er stor for at man ville funnet ting man både likte og beundret hos vedkommende, uansett hvordan man i utgangspunktet hadde kategorisert dem.

Det kan faktisk hende jeg hadde likt Cheryl Cole. Far fetch, men i følge min egen teori...

Men verdens enkleste form for humor vil nok fortsette å være veldig morsom. Ikke at jeg er noen utøver av den. Bevares... ;-)




Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

ripsogvanilje

ripsogvanilje

33, Stjørdal

Innviklingshemmet småbarnsmor, eks-trailersjåfør, brudekjolenerd, eks-HR-sjef, Røde Kors-sympatisør og nygift konemor med relativt god selvinnsikt, dårlig tålmodighet og tørr humor. Evner dårlig å skrive ting uten å sette ting på spissen. Venter når som helst en internasjonal utmerkelse for min innsats for menneskeheten ved ikke å ha valgt flygelederyrket. Er skikkelig dårlig med små ting som må danderes og/eller lett går i stykker og setter stor pris på mat som er klissete, elsker rødvin, Italia og alt som kan holde føttene mine varme. Sa opp jobben og tenkte å skrive en bestselger, plutselig. Blogger inntil videre og har en seriøs ambisjon om å betale huslånet med skribleriene mine. Wish me luck.

Kategorier

Arkiv

hits