Dagens kraftanstrengelse: overprøve autopiloten!




Når jeg setter meg i bilen på morgenen, skjer det en reaksjon i hodet mitt, den samme hver morgen. Mesteparten av hjernen, vi snakker mer enn vanlig, kobles ut. Kun en liten del er aktivisert, og den er programmert til å ta meg fra A til B med noen faste, innlagte aktiviteter.

Det er gemalen som er kusk når vi kjører hjemmefra. Ikke fordi jeg ikke KAN kjøre, eller fordi han ikke mener jeg kan kjøre. Skulle tatt seg ut. Men han er generelt ikke glad i å sitte på bil. Kremt.
Jeg sitter i et slags våkent koma i de første 10 minuttene, bortsett fra de dagene hvor jeg trenger ti minutter på å få normal driftstemperatur i hodet- det hender seg faktisk at det koker litt på morgenkvisten.... barns forhold til klokka er av og til en utfordring, men det er en annen historie!
Så skal det sminkes, det er fast bil-rutine, og tar alt fra 5 til 25 minutter, alt etter hvilken marsjfart hjernen har fått opp.
Vel framme på jobben hans, er det ut av bilen og nuss og hadet og så overtar jeg kjerra siste del av min reise til jobben. På dette tidspunktet er jeg som regel relativt våken, og om ikke, våkner jeg som regel på vei ut på veien igjen, for her er det mange parkeringsplasser og høyreregler, og jeg prioriterer alltid å få på noe høy musikk før jeg begynner å ta hensyn til medtrafikanter. Noe som altså fører til at jeg stort sett alltid får bittelitt adrenalintilførsel før jeg kommer meg helt ut på veien.
Fram til jobb er det strake veien. Over Sluppenbrua, forbi Marienborg, via Ila, over til Piren og siste etappe forbi kaffelukta på Nyhavna og ned på kontoret.

Det var på denne strekningen jeg hadde en avtale om å levere bilen for glassreparasjon i dag. Det hender seg jo dagen starter på andre adresser enn kontoret, og det er en utfordring hver eneste gang. For det å huske å stoppe et sted på veien, det er IKKE hjernen min programmert til. Det er ikke lenge siden jeg skulle ha med en nøkkel på jobb fra en bensinstasjon på vei til jobb, og jeg brukte vel halvannen uke på å huske denne. Til slutt forbarmet en kollega seg over meg og ga meg sms-påminnelser på det tidspunktet jeg hadde fortalt ham at jeg kom til å være nesten på den bensinstasjonen på morgenen- og nøkkelen kom i rette hender.
I dag måtte jeg minne meg selv på den irregulære stoppen annethvert sekund mens jeg kjørte, og hver eneste gang hadde jeg glemt det siden sist, og støkk skikkelig og lurte på om jeg hadde kjørt forbi allerede. Rett før jeg kom dit, hadde jeg selvsagt glemt det igjen, men husket det med nød og neppe i siste øyeblikk, fikk levert bilen og tuslet den siste biten til kontoret.

I en pause på jobb kikket jeg ut vinduet- og kjente hjertet sank da bilen ikke stod på sin sedvanlige plass. Hvem er så frekk at de stjeler en bil fra en så åpen plass midt på lyse dagen?? Hvorpå telefonen ringte som på bestilling og verdens muntreste bilglassreparatør på klingende svensk meddelte at bilen nå hadde flunkende ny frontrute og kunne hentes! Etter å ha glemt det nok en gang husket jeg en drøy halvtime etter verkstedets stengetid å faktisk hente bilen, fint for meg at det var litt overtidsjobbing der akkurat i dag...

Vi snakker patologisk distré....?

 

Én kommentar

Rita K

15.02.2011 kl.22:47

Hihi, huff, må flire litt av deg, Torunn! Ser det for meg:-) Men fortvil ikke, du er nok langt fra alene om slikt!

Skriv en ny kommentar

ripsogvanilje

ripsogvanilje

33, Stjørdal

Innviklingshemmet småbarnsmor, eks-trailersjåfør, brudekjolenerd, eks-HR-sjef, Røde Kors-sympatisør og nygift konemor med relativt god selvinnsikt, dårlig tålmodighet og tørr humor. Evner dårlig å skrive ting uten å sette ting på spissen. Venter når som helst en internasjonal utmerkelse for min innsats for menneskeheten ved ikke å ha valgt flygelederyrket. Er skikkelig dårlig med små ting som må danderes og/eller lett går i stykker og setter stor pris på mat som er klissete, elsker rødvin, Italia og alt som kan holde føttene mine varme. Sa opp jobben og tenkte å skrive en bestselger, plutselig. Blogger inntil videre og har en seriøs ambisjon om å betale huslånet med skribleriene mine. Wish me luck.

Kategorier

Arkiv

hits